 |
|
|
 |
|
Spennende tider:)
29 februar, dan da kvinnfolka ska fri:p
Såå....romantisk som æ e, sendt æ ei melding ten Ståle 29. februar. Æ gejkk å trudd at det va karranj som skoill fri, og sa det ten nå daga førre. Så fekk æ sjå på nættet at det va damanj som skoill fri dein 29 februar. Jaja...tænkt æ med mæ sjøl, koffår itj? Va i groinn litt redd for at hanj itj villa da,så æ kjent det nok litt i maganj.Sånn va meldinga hanj Ståle fekk: " Såg på nættet i sta at det damanj som ska fri dein 29. feb. D va itj æ helt klar over æ, for da æ ha skoilla gjort mæ mer om det😀Det e no rektignok itj et helt pærfækt forhod det her.....Men samtidig sett æ med ei følels tå at det ska værra oss, og et håp om at vi ska få ber tid te kvarainner når onganj itj kræve så my natt og dag. Vi har en kjæmpeplass her på Ness og tre freske, fine onga.Vi ska egentlig kjenn kvarainner ganske godt vi no, og klar å få et godt og langt liv i lag.Vårre artig å gifta sæ å?Levve ein gång på denne jordSka vi dra t? Altså gift oss en gång?😘"
Dein der susa æ i vei, kjent det kjetta litt i maganj med det samma da ja. Litt uttpå dan rengtn Ståle og lurt på om æ va gifteklein...hehe.... og sa at æ itj fekk låv te å trækk mæ no. Æ kjent æ vart rauvlett der æ sætt, det betydd no atn sa ja det da tænkt æ. Åååååiiiii.....!!! Det va æ egentlig itj helt forberedt på, men jædemæ æ vart glad!!! JIPPI!!! VI SKA GIFT OSS!!!😘😘😘Så da e vi i gang vettu....herlighet!!
Hjælp, plutselig e det langt utti april!!
Derre tida...æ slit litt med dein æ kjenne æ! Dein går rætt og slætt fra mæ...aillvei!! Det e så my æ skoilla ha gjort aillvei æ, men føle bestanjdig at æ itj rækk det æ ska. Flæstanj har det velj sånn da. Men æ kjenne at det plage mæ te tider. Bli litt stressa tå det sjøl, må prøv å bli flenkar te å sætt sæ ned innimellom. E litt vanskelig å finnj derre tida med tre onga, arbeid, husarbeid,studia og bryllupsplanlægger. Te tider får æ mæsta panikk, for æ an itj kålles einnja æ ska begynn ti. Dæffår ha nok bryllupsplanlægginga vårre lagt på is litt. Men no vi te å få ut innbydelsanj. Dæm legg klar, så det e bære å skriv på. Gjor det så gæle ænkelt med dæm sjø, så der e æ søye fornægd med mæ sjøl. Kjøpt dæm færdig faktisk, va no sjølsagt itj det som va plana da. Da skoill det no verra så gæle fint da vettu, og forsægjort. Men så tok fornufta overhånd, og sa at æ itj skoill bruk tida på det. Folket kjæm da læll dæ, bære dæm veit tid og sted. Så i løpet tå 14 daga no,så må inbydelsanj verre levert, e jo tross alt i fellerferin å da. Men mang veit jo om det her, så æ satse på at det går godt æ.
Ellers e det en del teng som e på plass sjø. Men det e derre småtengern æ slit litt med. Bordkorta f.eks...dæm har itj æ helt klar einno, men har mang idea da. Bli nok det å. Også kjolen e klar vettu!! 35 år gammel dein bære, det e itj så dårlig! Æ ska bruk Ellen sin ( svigermor). Dein e kjæmpefin, passa mæ pærfækt også e det så frøktelig artig å koinn bruk kjolen henna! Æ ælske gjænnbruk og gamle teng. Og det at dein skoill pass mæ så godt va så bra!! Tru nok Ellen syns det e kjæmpeartig at æ ska ha dein å. Har itj peiling på håret, men må velj bestill prøvetime snart.
Musikk i kjerka e å på plass, Jonas og Andreas ha fått det ærefulle oppdraget. Og gutanj sa JA, og æ vart glad...rima det gitt!! Kjæmpeartig at dæm villa det, føle dæm representere onkel på dein måten å. Så det betyr my!
Mat og kokk e på plass. Men må velj ha nåinn å særver te kaffen og årn litt på kjøkkenet. Så vest nåinn veit om nåinn, så roooop uuuut!!
Må velj på en bytur snart å sjå litt på diverse....må skriv mæ ei lest sekkert.
Tida framover fekk ei helt ainna betydning no.... For 14 daga sia gjekk Ståle og æ hand i hand nerri byn. Vi skoill spasser en tur førre vi kjørt heim te øra. No e itj hanj her en gång...Og hanj kjæm ailder te å værra her. Æ klare velj itj å skjønn at hanj e bort for alltid. Æ veit hanj e det, men vilj itj skjønn det! Vi ha tida framom oss! Vi ha planer, planer om et liv i lag. Ståle va opptatt tå at vi skoill hellj i lag. Om det herja som verst roint oss. For vi snakka om at det va bæst for onganj vårres dein dan vi vart bæsteforeldre. At vi skoill værra bæsteforeldre i lag. Sånn vart det itj.
I skrivende stund sett æ alein heim, for føste gången sia Ståle dødd. Det e rart. Æ kjenne hjertet mett donke ekstra fort, æ e stressa og urolig. Litt svimmel å. Det e skummelt! Innimellom går æ å lokte på kleanj hass som hæng på vaskerommet, føle du e nere mæ da, men likevæl så langt oinna.
Tænkt det koinn værra greit å få ned nå ord no når det e stilt roint mæ.For det ha det itj vårre på 12 daga. Æ e så trøtt heile tida, også så forfærdelig klar. Ha koinna tænkt mæ å bære lagt med ned og såvve. Men e livredd for å drøm om Ståle. For det e så smertelig ondt å våkn igjæn. Æ søv heldigvis litt om natta. Søv så lett, men æ føle æ får litt kvile. Aill onganj ha lågge atme mæ, så vi forstyrre nok kvarainner litt, men det gi mæ sånn trøgghet og varme. Og Erik vilj gjærn at søskena legg der, for hanj e redd. I gårkveld, så sa hanj at æ ailder fekk lov te å sykkel mer. Og det ska æ itj gjær heller!!
Erik va på fotbaillcup i går. Æ følt det va så godt at hanj villa bli med på det. Men herregud, så ondt!! Æ baska mæ vei for å sjå siste kampen. Så ondt å tænk på at Ståle itj va der, og at Erik så gjern ha ønska å hatt pappan sin der. Ståle ha vårre så kry tå Erik da!! Erik sa te mæ at hanj ha bestæmt sæ for å ailder gi opp fotbaill`n. Hanj skoill itj gjær det for pappa si skyld, for hanj vest atn pappa ha ønska det! Ståle sa myttjy atn gledd sæ te å sjå Erik på Lerkendal! Så æ håpe for alt å verden at Erik vilj ha stor glede tå fotbaill framover. Erik e så flenk te å snakk og sætt ord på teng, at det e rart for mæ å tænk på at hanj e bære 8 år. En fantastisk god gut!Vektig å huss på atn e bære 8 år.
Æ ha så gjern skoilla vesta no, om det går greit med onganj framover. Æ e så gæle redd for dæm. Redd for at det ska skje nå, og redd for at dæm ska få problemer seinar. Men æ ska gjerra det æ kain for å værra her for dæm.
Lille Ingvild skjønne ikke så my tå det som skjer roint ho no, men ho bli litt sint når vi sei at pappa ikke kjæm heim mer. En må no bære sei det, uansett kårr brutalt det e. For det e no sainnhetn... Ondt å tænk på at ho mæste sannsynlig ikke ska huss på pappan sin...som va så frøktelig kry tå litjveitja si....
Daniel stille spørmål ganske ofte. Og det e så godt atn gjær det, og atn ikke går å spekulere. Altså, det gjær hanj nok læll. Men godt atn spør å. Lurt på om pappan ha bandasje på sæ, og trudd atn tålt litt skrubbsår i fjæstet sett. Ha det no bære vårre sånn. Lurt på om pappa ha ondt, og trudd hanj kom te å våkn igjæn for det gjor Karsten i boka vi læst å. Hoff, da e det helt vanvittig å hør stemmen sin sjøl si at ,nei...pappa har ikke ondt no. For nårn e død så kjennen itj nå. Pappa søv godt no....Men æ e ganske sekker på atn passe på oss heile tida, og atn sjer oss fra himmeln. Ska vi sei god natt ten pappa? Ja...God natta pappa.......Hjertet mett blør for dæm herlige onganj min. Herregud, kårr ondt det e å sjå dæm inni auvanj å sei nå sånt!! Æ finj itj ord.... Det e så ubeskrivelig ondt å tænk på atn Ståle ikke skoill få værra en del tå livet dæmmers. Æ veit itj tå et menneske som va så opptatt tå når det skjedd meiningsløse ulykka som Ståle æ. Hanj snakk om kårr kift sånne teng va, og om kårr fort vi glømme tå dæm. Det liktn itj. Det snakka hanj my om. Hanj Ståle tøkt det va så rart at verden bære gjekk sin vante gang, som om ingen teng ha skjedd. Og hanj har et stort poeng der. For sånn e det faktisk. Folk har sine egne liv, og ættekvart så kjæm kvardan , og kanskje e det lett å gløm dæm som ha mesta sin. Æ tru nok det! Æ kjenne bære på mæ sjøl kårr æ heile tida, te ei kvar tid prøve å ikke tænk på at Ståle e død. Æ kain itj det, for da bli det gæle! Også om æ føle for å sætt med ned og tænk på alt, så klare æ itj å hør stæmmen hass, klare itj å sjån klart for mæ... Om æ vilj det! Sånn e vi bære laga tru æ. Hanj e litt fjern for mæ...og det e nok for det at æ ska klar det her.! En forsvarsmekanisme vi e utstyrt med. Det e itj nå i heile værden som e så ondt som sorg og savn, så ha vi itj klart å tepassa oss, så ha det vårte rimelig tomt her på jorda. For ingen ha klart å levd med det! Det e nok derfor tankanj min arbeide med å få Ståle litt fjern no. For med tida, så kjæm æ te å sjå hanj for mæ krystallklart igjæn. Når æ e klar for det.....
Fekk melding her en dag om at æ koinn kom å heint gifterenganj vårres...... For et slag!!!! Nå så gæle ondt!! Æ fekk ho Marit te å reng å sei at æ ska ha dæm, for æ fekk plutselig panikk for at dæm koinn ha dæm bort vest ingen kom å heinta dæm. Æ må ha dæm, klare itj ainna. Føle det e rætt!! Men at æ ailder skoill få sætt rengen på fengern t Ståle, det ha æ ailder trudd. Vein fra himmeln te hælvetet e kortar einnj ka vi ane.
Brudesko kom i posten en dag, sløret kom....hoff, uansett så bli æ minna på det! At det går an!! Men som æ ha sagt heile tida, og som æ sei igjæn. Det e så godt å tænk på at teng va på plass no, og at vi ha dein hælga i byn! Som vi aill veit, så en itj vænner aillvei. Dein som sei nå ainna dein lyg!! Så for mæ, så betyr det ufattelig my! Men som di å skjønne, så gjær det grusomt ondt! Eller...di kjæm nok itj te å forstå....Det må desværre prøvas!!! Men akkurat det, oinne æ itj min værste fiende....
At en kjækk,staut,ærlig,arbeidsom,snill, godhjerta kjærest,pappa og sønn e bort, e så urættfærdig som det går an å få det!! Åååååååå......kårr ondt herre livet e!! Kjære, snille Ståle!! At det skoill skje akkurat dæ!! Medt neppå øra, i fritida, og at det va arbeidsgivarn din som va uheldig å gjor det?!?!?!? Hanj som kom å sport om du villa begynn å arbeid te sæ!!Hanj som snakka med dæ ei stoinn førre uløkka og ønska dæ god tur!! Det e litt av ei historie det her!! Ka e sjangsn??? Det rare e,e at æ føle at det va sånn det skoill bli! Æ sett med ei følels tå at Ståle ikke skoill bli mer einnj 35 år. Før så vart æ irritert når folk sa at det va ei meining med sånne tragiske teng. Æ menne heller ikke at det e nå meining med det, men når æ tænke tebake på teng, og det som skjedd, så va det mæste terættelagt på en måte. Om æ kain sei det sånn.... Det e nok for å trøst mæ sjøl, men også da??
Æ ha klubb dein kveldn ulykka skjedd.... Okke får en tlf om en syklist ha vårte påkjørt neppå øra. Ståle!! sei ho me ein gång. Æ kjent æ vart kvalm og at magafølelsen min sa at det va hanj. Men heile tida fainn æ arrgument om at det ikke va hanj. Æ starte å reng Ståle, men hanj tar ikke tlf. Da sa æ atn ha sekkert fårre fra dein heim. Men stussa litt over at æ itj hørt at det rengt heim da. Så får Bente en tlf om at hanj som va påkjørt va død. Æ verska nok rimelig rolig, men inni mæ begynt æ å an at nåkka ha skjedd. Ståle sa atn skoill sykkel ut mot Hellandsjøn, men det va som om æ følt at det va hanj som va påkjørt. For å få bekræfta at det ikke va hanj så sa Okke at vi møtt ut å kjør, og det gjor vi. No når æ skriv det her, kjenne æ følelsen i maganj min akkurat som da vi va ut å kjørt. Æ rengt på Ståle fler gång, og ættesom klokka gjekk trudd vi at æ skoilla ha fått beskjed vest det ha vårre Ståle. Men dess længer vi kjørt, jo klarar vart det for mæ at det va Ståle. Men æ sa itj det t Okke. Prøvd å ta innover mæ det ho sa om at det tok så og så lang tid å sykkel her og der, så vi møttn nok snart. Men da vi stoppe biln oppå Brekka for å sjå om vi sjer Ståle nerri vein der, og samtidig renge Inger om at vi må kom heim for at præsten ,politiet og hælsesøstra va her....Dein følelsen......Dein følelsn.....Det e nok det værste....Og turn heim, va ufattelig lang!......Onganj min va det første æ tænkt på, kålles ska det gå med dæm??
Å bli tatt imot tå præsten utti gangen som kom å sa kondolerer,va kvalmt!!! Takk...skan sei takk?? Hoff.....følt æ va med i en film, veinta på å våkn. Men det va nok dein brutale sainnheta. Bære en sykkeltur.... Skoill få bort litt maga te vi skoill gift oss!! Æ e så glad for at vi itj veit ka som ska skje framom oss!! E så glad for at Ståle itj vest!!!! Æ kain itj tænk på om hanj ha vesta......
Daganj ættepå gjekk æ i et slags vakum! Det krydd tå folk her heile tida. Va helt greit det, godt at folk bry sæ.Men det va å my folk som æ itj kjent så godt, så at æ va klar om kveldanj ætte å ha sagt det samma oppatt og oppatt va itj så rart! Mang sa at dæm itj skjønt kålles æ klart det!! Men ha di vesta kårr my det koste å stå å ta sæ sammen, så ha di vårte fortænkt. For ha æ skoilla brøtte sammen ått aill sammen, så ha æ ailder komme mæ på fotanj igjæn! Æ har mine stoinne, og dæm vilj æ ha alein! Sånne e æ no.... Også kjæm det heldigvis i posjona, så æ vinnj å ta mæ at litt mellom slaga. Og itj minst onganj, ha det itj vårre for dæm, så veit æ itj! Dæm toille mæ tå my, og det e godt.!
Æ sa det i går at æ har ei følels tå at æ går å veinte på nå heile tida....Først så ha æ trudd det va Ståle, men æ veit no at hanj ikke kjæm tebake. Men æ går å veinte på at teng ska bli litt likar tru æ. At dein stor klompen i magnj ska bli litt minner....Men æ veit det tar tid, og dein tida må æ bære bruk! Æ har itj nå valg, og godt e kanskje det.....!
I går brukt æ litt tida på å få stoppa abonement som Ståle va med på, sei opp tlf hass osv. E helt uverkelig, men det må gjerras før elj seinar. Og det å få post i navnet hass gjær bære ondt, så æ brøyt mæ på det. I mårra ska æ i banken og prøv å få orden på teng der. Litt greit å ha nå å gjerra syns æ....Hate å kjenne på smerten...
Æ tænke en del på arbeidegivern te Ståle. Hanj har det ikke godt!! At det går an. Æ e ikke sint på hanj og ikke bitter. Og det e godt. Ingen som tjene på det. Hanj ha fått si straff hanj.... Erik gruve sæ så gæle te å møt hanj en gång. Og det e naturlig det tænke æ, glad for atn sei det. Erik sa å det atn itj håpe hanj kom i fængsel for hanj vest at hanj ikke gjor det med vilje. Og det syns æ e fint sagt tå en åttåring!! Ei stoinn sia æ ha snakka med O no, men vi ska nok snakk sammen ættekvart vilj æ tru....
Sjer æ skriv fra det eine te det ainnre her no, men no ha æ skrevve ned litt tå tankanj min i fra tida som ha vårre ætte Ståle dødd. Æ ska prøv å skriv litt om kålles daganj min e framover, æ syns det e godt å få sætt ord på det! Kanskje d en gång i framtida kain gi trøst te fler som ha opplevd eit stort tap i livet sett og ei stor sorg....
No vart æ foilstendig tom....Må prøv å finnj på nå no,lik itj stillheten. Men når det e sagt, så bruke æ å sjå utover vatne om kveldanj, og det gir mæ ei indre ro...Æ føle Ståle e så nere mæ da, og det gjær så godt.......
Sangen æ skoill overrask Ståle med i kjerka på bryllupsdan vårres....Men det va godt at dein vart sånge om torsdan. Sjøl om det vart ei helt ainna stoinn i kjerka einnj ka vi ha planlagt....
Sjelden tør æ si te dæ
Æ treng dæ
Leng sia æ sa
At du va god
Og du e alt for mæ
Og ingen annan
Kan få mæ te å føl som æ gjør no
Livet I lag e ikke lett å levva
Gråt og latter det går hand I hand
Kanskje hadd vi tenk oss noko anna
Men åran dem har vist det e nok sånn
Skin sola
På jorda
På dæ og på mæ
Dansen den har ikke gått på rosa
Bukettan må æ sei
Dæm har vært små
Men vi tar med oss kun dæm gode stundan
Og enda flere trur æ vi skal få
Og penna mi ho fer no så forsiktig
For store ord dæm passe itj på dæ
Men gode ord som æ mein heilt oppriktig
Æ tør å søng at æ e glad I dæ
Skin sola
På jorda
På dæ og på mæ
Så æ har tenkt
At du skull få ei vise
Og visa dein ska værra berre di
Æ kan ikke gi dæ non ber gave
Kanskje e det det einast æ kan gi
Og penna mi ho fer no så forsiktig
For store ord dæm passe itj for dæ
Gode ord som æ meint heilt oppriktig
Æ tør å søng at æ e glad I dæ
Skin sola
På jorda
Og på dæ og mæ
Orda min te Ståle......
Kjære Ståle.... Forrige hælg va vi i by`n. Vi skoill slapp av,kos oss og om kveld`n skoill vi på teater sammen med Kåre og Siri. Vi ha gledd oss læng. Vi kosa oss heile dan, du va opptatt tå at vi itj skoill stress. Vi kjøpt oss god mat fler gång. Æ ment at vi kanskje koinn prøv å spara litt pæng, for vi ha my å bruk pængan på framover. Men du sa at det mått æ itj tænk på i hælga. Det e et bilde æ ailder kjæm te å gløm,og det e at vi sett å sjer på handa di med gifterengen på. At du ailder skoill få ha dein på fengern din..... Vi gjekk ut tu butikken med et smil roint moinn. Lite vest vi om kålles framtida egentlig skoill bli for oss. Og det e æ glad for...Men ha æ vesta det, skoilla æ ha helt roint dæ og ailder slæpt dæ....men æ vest itj. Lykkelig uvitende om at du itj skoill få del framtida atme mæ, toilla og flira vi som nyforælska. Det syns æ e godt å tænk på no....Men så ondt...så ubeskrivelig ondt. Vi skoill gift oss!! Æ skoill værra di for bestandig!. I det siste sport du mæ om æ va helt sekker på om æ villa værra di, og æ svara at det va itj nå ainna æ heller villa. For mæ va du ailt! Du va så trøgg, snill og god.Følt at du passa på mæ. Du va my bort på arbeid, og det gjekk æ å klaga på. No e du bort for alltid.... Ha æ vesta at du skoill bli bort for alltid, ha æ ailder skoilla klaga på at du va my bort på arbeid.....men æ vest itj..... Ætte my groinndig tænking, så vart du enig med dæ sjøl om at du skoill kom heim på arbeid. For onganj....Tre fine, gode onga fekk vi sammen. Som du va så glad i, og som du sa te dæm mang gång om dan!...... At du itj ska få opplevva fotbaillkampa, første skoledag, bursdaga, julaftena, feria, fesktura, jakt atme dæm. Vi som trudd at teng roa sæ litt no, no skoill vi få ber tida te kvarainner og onganj...,. Men sånn skoill det itj bli! Men du vilj bestandig værra en del tå oss, vi ska ailder gløm dein du va...... Det va julaften og bursdag samma dag, da du fortælt at du skoill begynn heim på arbeid. For når du va bort, så rækna vi daga te du skoill kom. Og dein dan du skoill kom heim, sto vi i vinduet å såg ætte biln din . Da sprang onganj i mot dæ og hoppa oppi heinnern din.... Det kain dæm itj no længer.... Æ har så ondt, ondt når to fine auva sjer på mæ å lure på om du kjæm tebake. Ka ska æ svar?? Æ ha ønska mer einnj nå, at æ ha koinna sagt at du kjæm snart. Men det kain æ itj..... At æ ailder ska få hold ronit dæ mer, kjenn lokta tå dæ, snakk me dæ, flir tå alt det artige du sa, del små kvardagsgleda med dæ....At du ailder ska kom heim åt oss nå mer, e mer einnj æ klare å forstå og bærra...Men æ ska klar det her, for onganj vårres...Det låvve æ dæ!! Tusen takk kjære Ståle...for ailt det fine æ å du hadd sammen! Æ ælske dæ......
Gifterengen på handa mi.....Dein dan vi va vei å prøvd...
Gifterengen på handa mi.....Dein dan vi va vei å prøvd...
27.mai.....
I dag sto vi opp kl 6....ååååå, det e så tidlig! Det gjær ondt i heile kroppen. Men d e så godt å ha nåinnj å stå opp te! Daniel våkna først, og Ingvild like ættepå. Ingvild sto opp på feil fot i dag, alt vart gæle. Det e velj en reaksjon på alt. Æ kjenne æ bli så klar, og bli no litt irritert på ho. Men får så ondt inni mæ.... Når d e på d værst her, så lure æ verskelig på kålles æ ska klar d her!! Men vi må prøv å få te en kvardag som vi aill e syns e grei! Men d tar tid... Daniel va i kjæmpeform i dag, gleda sæ så gæle te utedag i bhg. Sa hanj va stolt tå sæ sjøl!! Så god!! Daniel ha fått spørsmål i bhg i dag om pappan sin. Hanj ha svara ætte bæste evne. Æ sportn om det når æ heinta hanj, og hanj sa d va helt greit. Æ svara atn pappa vart påkjørt æ bære san..... Erik ha første heildag på skolen i dag, og det ha gått bra, hanj gruva sæ stakkar!! Erik va på fotbailltræning i dag atme onkel Daniel og bæstefar Willy. Det ha gått bra!! Ættepå va vi aill på grava t Ståle, teint lys...og onganj hængt opp et hjerte som d sto " verdens beste pappa" på! Det e så ufattelig for mæ å stå atme grava, æ klare ikke å forstå at det e Ståle som legg der!! Hoff.... Kårr utættfærdig alt e!! Einnj at onganj min itj har nå pappa! Æ skjønne det itj! No kjenne æ savne begynne å meld sæ for alvor, og d e så ondt! Ståle ha skoilla vårre her å helt roint mæ no..... Æ ha vårre i banken i dag, fått god hjælp t å sortert litt. Men for et arbeid....men d må på plass! Ættepå va æ på butikken å handla. Æ bli helt utslette tå en sånn runde... Herlighet som d tar på, men godt å få gjort det! Æ ha hatt så ondt i maganj i ættetmeddag, sto mæsta itj på fotanj. Daniel vart så redd stakkar.... Hoff.. Redd for mamman sin. E heldigvis my likar!! Innkvart e det.... No tænke å finnj ti klea t i mårra åt onganj, også sætt mæ litt før æ lægg mæ. Godt at Erik legg der, godt å hør pusten hass. Føle mæ itj så gæle alein da. Kjenne æ klare mæsta itj å sjå at nåinn har d bra æ no, d gjær så ondt!! Men te dåkk aill som læs her no, så gi kvarainner klæmma og fine ord..... Lætt d styrk forholdet dåkkers!! Ættekvart bli d greit for mæ å sjå sånn å, men akkurat no så e d så sårt ått mæ....
28. mai.
I dag e det akkurat 14 daga sia æ va sammen med Ståle sist! Det verske som en evighet sia. For 14 daga sia, sto præsten å tok i mot mæ i gangen min ætte æ og Okke va ut å leita ætte Ståle.... Faan!!
At det skoill værra Ståle. Skoill ut å sykkel en tur, også einne det sånn som ta der!! Åååååå......æ bli så fortvila!! Hanj ha skoilla vårre med Erik på kamp i dag hanj, vårre stolt pappa!! Men det fekk hanj itj opplevva, og det e så sårt å tænk på! Snille, gode Ståle!! Æ e så glad du itj vest det her sjøl...
I dag ha det vårre en tong dag. Først i banken igjæn, my papirarbeid, men æ får så god hjælp, og det e godt! Æ klart itj å innom butikk i dag, va klar. Ingvild såv så urolig i natt, og da bli det lite søvn på mæ å.
Ætte æ kom heim fra banken bæstæmt æ mæ for å rydd bort litt klea ætte Ståle. Satt det nerri kjellarn. Kasta nåkka, men det mæste tar æ vare på. Klare itj ainna. Og nåkka hæng på vaskerommet, kain itj ta bort alit. Det e for ondt te det. Også villa Erik at nåkka ska hæng einno. Og det ska få hæng så læng hanj ønske det!! Ha god hjælp tå mamma og tante. Tik å rydda i kleskapa te onganj å...Godt ka som e gjort. Æ klare itj å sett læll....Ættepå va æ kvalm og klar...Og fekk kjæmpeondt i maganj igjæn. Store smærta, men det e nok psykisk tænke æ. Kroppen sei fra litt.
Æ bruke ekstremt my energi på å stæng ut alt det fæle. Æ kain itj tænk på at Ståle itj ska værra med oss på feria, høttatura, skogtura, fotbaillkampa...Æ tænke no på det sjølsagt, men skuve det fort oinna når tankanj der kjæm. Det e så forbainna urættfærdig!!!!!!!!
Erik tok bussen alein på skolen i dag, tøffe gutn min!!
I ættermeddag va vi på fotbaillkamp, tænkt itj æ skoill vei. Men æ baska mæ vei. Vilj så gjærn at Erik itj ska føl på at værken mamman elj pappan e der. Onkel Daniel stilt opp, og det e så godt for Erik!!
Daniel ha fått spørsmål i bhg igjæn i dag, om det va Saint at pappan hass va død... Hanj likt itj det i dag!! Æ e foillstendig klar over at det e onga, og at dæm e impulsiv og alt det der... MEn så bli det nok åt Daniel å da vettu. Det e no det som bekymre mæ. Spørs om æ må ta en part med bhg om det. Så hanj slæpp å må stå å svara på det kvar dag.
Erik ska legg te bæstemor og bæstefra i kveld...Sist hanj låg der, va natta ståle død. Tru det e godt ått bæsteforeldra å våkne atme en liten kar,det e værtfaill medisin min om mårran. Vi e så heldig som har dæm rætt atme oss no, og dæm e heldig. Koinna boss på kvar si si tå lainnet.... Det e så godt å bo her atme dæm ,vi ska hjælp kvarainner.
No ska æ kvil mæ litt......sliten...så gæle sliten.....
30 mai.
I dag va alt helt forfærdelig fra mårran av! Æ trudd itj æ skoill klar å lever onganj i bhg. Æ vart litt irritert på Erik i mårest, også får æ så ekstremt dårlig samvittighet ættepå!! Hoff.... Gode Erik!! I går sportn mæ om æ va kjærest med Ståle einno... Da mått æ tænk litt før æ svara, og sa at æ følt æ va kjærestn hass! Da sa Erik at d koinn no hennj hanj fekk en stefar en gång da... Æ sa at ja, det kain heinnj for æ e så ong. Men at d va itj kæm som helst, og at æ ikke tænkt på d no. Men herlighet... Kårr my hanj tænke på! Tru hanj syns synd ti mæ for at æ ikke har nåinn!! Vi va å kløpt oss i går å, Reidun stilt opp gratis i permisjon sin!! Folk e så grei, og det betyr så my!! Helsesøstra va t Erik i går, og d e så greit! Hælsesøstren ha vårre god å ha tida her, for både liten og stor! Vi ha brukt dæm som "kriseteam". En må ha nåinn som itj redd for å snakk og som en føle forstår sæ! Æ ha vårre ekstremt opptatt tå at onganj får dein oppfølginga dæm ska ha. Og det tænke æ å fortsætt med! Men... Så e det mæ sjøl medt oppi d her! Kjenne på savne som en klomp inni mæ no, herregud kårr æ savne dæ Ståle!! Sjer oss for mæ på kjerktrappa...men det vart itj sånn!! Snakk om kontrasta... At d går an!!! Det e så ondt atn Ståle itj e her... Tænke bære på i dag... Avsluttning for bhg på Vaagsetra. Sjer foilt tå pappaa der!! Det e ondt! Føle aill kike på oss, konsentrere mæ om å ha kontroll på onganj t ei kvar tid. Det e så slitsomt! Men onganj tru æ storkosa sæ, det e det som betyr nå! Men æ takle dårlig my folk og my onga! Litt ondt å sjå på facebook om kårr bra aill har det, kårr folk kose sæ, bilda tå folk som har kvarainner!! Æ stille mæ oft spørsmåle om koffår det skoill bli mæ?? Ka ha vi gjort som fortjene det her? Vi skoill ha d bra vi no. Klare mæsta itj å nyt dæm fine kvelanj, tænke på kårr vi gledd oss t å kos oss med et glas vin ... Ståle såg så gæle fram t årstida her! Hoff... Kårr ondt ailt e!! Men når d e sagt, så e æ foillstendig klar over at livet går videre. Og at kvardan e der for ainna folk, men her føle æ at det itj e nå kvardag! Æ veinte på dein og tru nok dein kjæm. Men ikke einno.... Men igjæn, ta vare på kvarainner! Rengt en advokat i dag, foilt tå skjema som ska fyllas ut osv.... Kårr det slit på mæ!! Bære sånne teng bli i orden no... Brøyt mæ på klesskapet mett ætte vi kom heim fra avsluttning i bhg i sta! Æ klare itj å setta, æ e så urolig!! Hatt my trivelig besøk i dag! Wenche,Marit og æ gjekk en tur å faktisk! Første turn min, det va godt! No ska æ gå ut på værandan og sjå utover vatne... God natta kjære Ståle.... Æ e så glad i dæ <3
31. mai
Daniel sport om Ståle ha auvanj sin opp ei lita stoinnj ætte hanj vart påkjørt....Kårr dæm tænke på.... 4 år...Vi va enig om at det va "bra" at hanj pappa ikke ha nå ondt da. Det vilj værra nå spørsmål. Og æ e gla for det!
2. juni.
No e det nå daga sia æ ha skrevve, og da går det litt i surr for mæ ka som ha skjedd om daganj. Æ har som mål å kom mæ igjænnom dæm og at onganj ha skoilla hatt en fin dag. Så klokka eksistere velj itj en gång.
Fredagskveldn va æ alein på grava. Æ like det bæst! Da føle æ at æ kain "send" tankanj min te Ståle utn at nåinn forstyrre mæ. Æ stoppa medt på vein når æ skoill heint onganj i bhg for å plokk nå St. hans blomster som æ ha sjitt der ei stoinn no. Også plokka æ smørblomster. Gult og rosa, vart fint det. Dæm satt æ ti en liten vase å ha med te Ståle. Æ ska plokk my markblomster å sætt oppå der. Det skoill vi pynt med i bryllupet, og æ skoill ha det e i brudebukætten....Va våres blomster det!! Men at æ ættekvart ska plokk for å sætt oppå grava, e mer einnj æ kain forstå! Innimellom så tru æ faktisk at det her ikke e nå som ha skjedd æ, sjøl om æ veit det. Men æ tar mæ sjøl i å tænk på teng i forholj te bryllupet. Æ skoill skift på sængern her en kveld, og da tænkt æ det at vest folk skoill legg bortpå "buret", så mått vi årn opp det og kjøp nye sængklea. For så i næste sekund å få sainnheta fram....Ååå,det e så ondt! Æ veit no atn e død. Men æ klare ikke å forstå det! Æ vilj atn ska kom innj døra her, løft opp onganj og å gi mæ en klæm! Vi ha veinta mang en gång pån Ståle vi, no bli vi gåanj å veint længer einnj nåinn gång! At livet ska værra sånn!! Ka ha Ståle gjort for at det skoill bli sånn?? Det e så makabert heile greia! Og tefeldig, elj e det itj det? Atn skoill bli påkjørt tå arbeidsgivarn sin, utom arbeidstida!! En ska jo IKKE kjør vest en IKKE sjer, æ klare ikke å kom bort i fra dein æ! Kjenne æ bli sint! Men ka hjælpe det?? Ingen teng! Æ tænke my på O og familen hass. Hanj har no tre onga hanj å!! Kålles har dæm det? Har dæm nåinn å snakk med? Minsten e no bære 12 år!! Hoff, to familia som e hardt ramma no! Det e det ingen tvil om. Men...dæm har ikke mesta nåinn dæm. Bære arbeidsgivarn kjæm sæ på fotanj så.. En kain itj sei ka som e verst og bæst i en sånn sammenhæng! Det e helt sekkert. En e sæ sjøl nærmast.Men å mest nåinn på en sånn måte... Å gå bak kista ned kjerktrappa når vi egentle skoill stå på dein nygift...Det e ond tanke det! Det e faktisk så gæle ille, at det e ingen som forstår det! Kain itj en gång tænk dåkk det!! Også e det tre små onga her å! Å mine e små, dæm træng hjælp te my einno. Alt fra måltid,stell, påkledning.. Ha det e itj vårre for mamma no, så ha itj æ klart det her æ! Ho ha vårre her kvar dag og natt sia det skjedd. Og det e så godt!! Men ho bli da klar ho å. Onganj kræve my, ekstra my no. Og itj minst tå mæ!
Vi ha hatt my besøk og det e kjæmpegodt! Det ska di vætta aill sammen. Æ sætt stor pris på at di bære stekk innom å hælse på, vise at di e her for mæ. Og at dt bære kjæm å aktivisere onganj ei lita stoinn. Det bety så my! Kain itj få takka dåkk nok! Sjøl om det kain versk på mæ som det ikke passe, så har det itj nå med det å gjær!! Kvar dag e itj likæns for mæ. Ænkelte daga snakke æ my, ainna dag vilj itj æ snakk nå. Også e det som sagt nok, og bære sjå innom. Vi e no heim vi. Fær lite. Itj ainna einnj på det æ må vei på med onganj.
Va på bursdag i går med dæm to minste. E klar ætte en sånn runde. Onganj storkosa sæ, men æ bli klar. Det e så sårt med aill pappanj som e der. SÅ ondt at mine ailder ska rop på pappan sin nå mer. Va en pappa der som løfta ho Ingvild, og da sa ho det at: kain itj løft mæ mer hanj pappa.... E itj tre år einno... Også helt Jarle på å grov nerri jorda i går, ska fæst leikarstua t Ingvild. Pluteslig vart ho så rar og sutra. Også sa ho: E hænn kista da? en kain no spekuler på ka en snart 3 åring får med sæ...liten pause i skrivinga...
Christine, Ulrik, Jonas og Ingrid kom med vaffelkakrør. Så godt at dæm kjæm, e velj ekstra godt for at æ sjer at det ha gått greit med onganj der. Godt for at dæm e så flenk te å leik med onganj min. Å æ syns det e så godt å snakk med Christine. Ho ha prøvd det sjøl.... Å ho prøve så godt ho kain å gi mæ svar på det æ lure på.
Ellers e det en tong dag ut...skodda hæn neodover fjellsianj. Å det e klart at det ha vårre likar å sagt: No skin sola.....
3. juni.
Drittdag!! Bære ein teng å sei om det!! Hoff og mæ....Va te politiet i over to tima i dag. Først atme Ellen og Svein for å hør ka som egentle skjedd og detalja roint det! Bli som et hardt slag i maganj igjæn.. Atn Ståle skoill bli påkjørt!! Åååååå...æ kjenne æ bli forbainna og sint!! at det går an!! Koffår skoill hanj itj få bli her???? Snillast`n i heile værd`n! Det e så gæle urættfærdig att! Æ bli kvalm rætt og slætt!!!!! Åsså ætte en time med utfylling tå skjema neppå der, så va det feil sjølsagt....(dan ættepå kom det i posten om at det mått værra oinnerskreft en ainna plass.....unødvenig bruk tå kræftern min derre papirgreiern.. , men æ skjønne det må gjerras. Men om bære systeme roint og ailt ha vårre på plass!!!!!)
Rætt på nav ættepå , der skoill æ fyll ut 5 skjema!! Ja, en kain bli rar! Å det følt æ da. Æ skalv og va svimmel! Hærregud for et system, værtfaill verske det håpløst for mæ akkurat no. Men fekk kjæmpegod hjælp, og glad e æ for det!!
Skoill vårre ein som ha vårre ansatt te å tatt sæ tå sånne teng, en har mer einnj nok læll!!!
Va på grava i dag igjæn, Marit va med mæ. Kjøpt en vase og fine rosa i dag. Tøkt æ såg en røddupp borti vein i dag, så snart bli det markblomster.
Klare,sure,trøtte,grinåte onga i dag...heile ættemeddan!! Sjølsagt... Å..stakkar onga medt oppi alt herre kaose som en befinnj sæ ti! Nårn e helt tom sjøl, også skan stå på føtn åt tre onga attåt, da e det ondt å værra menneske! Ha itj skoilla vårre lov å hatt det så ondt!!
Daniel ha hatt en forfærdelig ættemeddag. Sei itj nå om pappan, men hanj ha det ikke bar i dag. Det e så ondt, æ føle mæ så hjælpeslaus. Sa hanj villa værra liten igjæn nårn la sæ i sta! Einnj om du bære ha vårre bitteliten tænkt æ. For å værra 4 år, e ingen spøk. Litt liten og litt stor... stakkar liten, savne pappan sin så det gjær ondt tænke æ!! Hoff, at dæm ska ha det sånn!!
Altså, i dag ha æ hatt det helt jævlig.........Bli mang sånna daga. Og da e det vektig å telat sæ sjøl å "nyt" dæm daganj som ikke e foilt så jævlig!!!
No e det Erik sin tur te å få litt mammatid, vi ska spælla litt kort no....
6.juni.
Det e torsdag i dag...Daganj går dæm, og kvar kveld så sett æ å spekulere på kålles æ ha komme mæ igjænnom dan. For om mårran, så e det det som e målet. Altså, å veint på at det bli kveld så en kan få lægg sæ. Natta følels så kort. Og æ e så klar og trøtt når æ våkne. Men kvekne te litt når æ får en fot elj 6 i fjæset:-) Æ e så gla æ har onganj! Dæm kræve my og tar my kræfte, men sånn ska det værra. Det e sånn det e å værra mamma....
Daniel ha hatt et par tonge daga. Hanj sei itj så my om ka hanj tænke på, men det e sinnelig itj greit å finnj dæm rætte orda om en e våksn heller. Hanj bli fort lei sæ, og e utepass. Ha slette litt med å lægg sæ om kveldanj å no. Innimellom så sjer det ut som hanj har det bra, men så bli det nå lite, så e det som om heile værden rase sammen. E det nå rart?? Dæm ha mesta pappan sin...Pappan som vi aill ha gledd oss på å få ha mer heim!!! Åsså vart det sånn.....Einnj om æ bære ha koinna tatt tå onganj litt sorg??Daniel sa at hanj ha en stor klomp i maganj heile tida no.....Stakkar gutn min...Men vi veit at dein bli minner ættekvart!! Ingvild ha såvva en liten dupp i bhg et par daga no, og e en helt ainna onge om ettermeddan. Ha gptt bra om kveldn p. E da klar ho å...litjmora mi....
Ellers ha æ hatt trivelig besøk tå Ingunn og Mia i går. Da va det med vaffelkak, som vi steika på værandan te kveldsmat. Og is og my godt!!Og ein haug med naboonga va innom å spælle fotbaill! Og i dag va Inger innom med heimlaga musli, kaffe, pai,is og to interiør blad!! Det e så godt å ha gode vænna og naboa!! Men når det e sagt, så ska di ikke ha med nå kvar gång di kjæm!!! Bli glad bære di sjer innom å veit di! Men di ska å vætta det, at æ sætt pris på det.
Ellers når det gjeld tanka roint Ståle, så klare æ ikke å forstå at hanj e død.... Sjøl om æ veit! Det e i rar følels. Syns æ hørre det går utti gangen som gång, og sjer for mæ atn kjæm gåanj i arbeiskleanj sin...Men nei...sånn e det itj. Og sånn kjæm det ailder te å bli!!! Einnj det??? Får så ondt tå at hanj ikke ska værra her atme oss!! At hanj skoill avslutt livet sett på dein måten der..Det fortjentn så absolutt ikke!!
Va oppi boligfelte å gjekk her en dag...Nårn går oppi der, så e det frøktelig ondt! Tænke på alt arbeide og aill timanj ha ha hatt oppi der! Tænke på kårr hanj ha tænkt og tænkt for å få ailt t å gå opp. Vi va enig om at det gjekk an å gjerra det for at det va invistering for onganj. Men atn ailder skoill få ha glede tå det sjøl, atn ailder skoill få gå sæ en tur åt naboan en kveld på sommars tid og ta et glas vin, atn ailder ska værra med på julesællskap atme oss.....Hoff!! Æ finnj itj ord!!!! Dæm orda e itj oppfåinne en gång!!! Har løst te å rop, rop ut fortvilelsen min!! Livet bli AILDER det samma, AILDER!!! Og det e fælt å tænk på!! Ååååå....kårr æ ha ønska atn Ståle ha vårre her no! Komme å trøsta mæ, og helt roint mæ!! Å sagt at æ e her æ!!!! Du drømme.....Men, nei...!! Sånn e det itj!! Atn skoill ut å sykkel dein kveldn!!Atn skoill begynn med sykling i det hele tatt!! Ha ailder likt det, ha ailder klart å engasjert mæ ti det heller!! Lata velj som bære for å værra grei!! Ig for atn Ståle tøkt det va artig og kom i form. Æ ment velj at det gjekk an å bli i form læll!!! Drittsport!! Hate det!!!! en har itj nå å still opp med når det bli sånn som ta....
Da...fekk æ tu mæ litt frustrasjon!!! Men det e lov, kjæm te å bli mang en runde!! En ska no velj itj tænke ein vest og einnj vest.... Men en gjær det no læll.....Har løst te å sei at, einnj at vi fløtta på Ness!! Æ sa det t Ståle æ, at egentlig tørs itj æ å fløtt på Ness. Sekker på det skjer nå da....Tænkt kanksje mæst på onganj. Men, det ha lågge der heile tida!! Men...no ha æ dagt det, for æ ha tænkt det. Men ka hjælpe det da??? Itj nå!!! No vilj æ itj fløtt herrifra for ailt i værden, det e her æ hørre heim...og her ska æ bli!!
Ska prøv å såvva litt.....
Lørdag 8.juni!
Bryllup for alle penga i dag sjer æ.....Kjenne på det at æ bli itj rørt akkurat! Det gjær bære ondt!! som et stort sug i maganj. Sjer for mæ Ståle i dress og mæ i kjolen te Ellen! Åssa vart det sånn....snakk om mareritt! Einno så skjønne itj æ itj atn Ståle e død æ...Sei te mæ sjøl at hanj e død, og tru egentle itj på det! Hørres så uverkele ut. Æ veinte litt pån tru æ. Sjern for mæ aill stan no. Minna begynne så smått å kom, og det e klart det e ondt det å! Det vilj det værra i mang år einno, men det e klart at ætte ei stoinn så bli det godt å tænk på minnan. No syns æ det e sjølpining! Begynt å søng julsanga te Daniel her en kveld, koffår æ gjor det det veit æ itj. Men da kom aill juleminnanj sjølsagt...så det vart lite sønge. Einnj at hanj ikke ska værre her i jula, en plass vilj bestandig stå tom!!! Og ingen kain noinnj gång erstatt Ståle!! Tomt....Det e et ord som beskrive bittelitt...For at det e tomt ætte hanj Ståle, e det ingen tvil om. Hanj va my bort, men når hanj føst va heim, så van her! Atme oss!!! Og no skan ailder kom nå mer!!! Klare itj å skjønn det!!!!Sjer på bilda fra jula i fjor, sett med Ingvild på fanget, og Erik gin en stor klæm. Dæm ska ailder få gjerra det nå mer....hof....kårr ondt det e!!! Så fortvila æ bli!! Det e så fælt at hanj Ståle skoill bli påkjørt, æ kjæm nok ailder over det!!!
Erik ha gått å vårre redd for at det skoill skje nå med lille Viktor no om daganj, så hanj verska letta no når hanj endelig kom te verden. Hanj sa det ætte hanj va født atn ha vårre redd for det.
For en lang og tong dag det ha vårre i dag....Regne plaske ned, og det bli lite å finnj på....Daniel ha hatt en dårlig dag i dag, my skriking. Ååå, æ får så ondt tån. Æ e så trøtt og klar sjøl å. Og når det e sånne daga, så sjer sainnelig itj lyst på framtida.....
Mang vilj kanskje reager på at æ skriv her å at folk bære kain innpå å sjå! For mæ e det god hjælp i å skriv, også e det greit å ha det te seinar i forhold te onganj, og kanskje kain det hjælp nåinn å... Og itj minst så får æ en del spørsmål om kålles det går, og innimellom så blin litt klar tå å svara det samma om og om igjæn. Og da kain æ bære sei at dæm kan læssa innpå her, for der e det skrevve akkurat sånn som æ har det og føle det.....
11. juni
Da e det tirsdag igjæn...Det ha gått 4 vækka sia Ståle død. Men akkurat no verske det som en evighet sia!! My som ha skjedd på dein stoinna. Og e føle bittelitt på at det værste skjokket ha lagt sæ. Dein første fasen kanskje, vest æ kain sei det sånn! Føle mæ itj så gæle i min egen verden på en måte. Itj så gæle som dæm første tre vækkanj. Det e litt godt...Men e oft i min egen værden, for æ får på en måte itj med mæ nå som har med omværden å gjerra. E helt sekkert for at æ har mer einnj nok med mæ og mine.
Men når det e sagt, så bli savne bære stør og stør.....Og savn nåinn som du veit du ailder får sjå nå mer, er en tanke som e skræmmanjes. En tanke æ ikke vilj slæpp helt innjåt mæ, for æ vilj itj at det ska værra sånn. Vilj ha tebake det gamle livet mett. Vilj atn Ståle ska kom heim ått oss, vilj atn ska steik sæ ægg og ikke vask steikpainna og trøsk tå brødfjøla, vilj atn ska gå forbi søppelposanj som står på trappa, vilj atn ska værra her atme mæ....vilj atn ska kom å ta roint mæ å sei at æ e dein finsat i heile værden. Vilj atn ska sei hanj e stolt tå mæ og atn e glad æ e veitja hass.....Hanj kain ailder sei elj gjerra det her nå mer.....Og det e så ondt!! Og så forfærdelig vanskelig å forstå!!! Æ vilj ha dæ tebake, kjære Ståle!! Æ savne dæ så gæle....Ååå...det ha gått bære 4 vækka.....Kålles ska det bli?!?!!?
Æ og gutanj va på grava i dag. Erik villja bli med no, ha itj villa det på læng no. Vi va vei med blomster igjæn, og teint lys. I går ha Erik en trasig kveld,ha vårre på fotbailltræning, og det tru æ vække my minne og e ondt fårn Erik. Tru hanj tænke my på pappan sin da. Og det san å... Også san atn va gærn på hanj som kjørt på Ståle. Og det harn sin foill rætt te å værra. Kain skjønn hanj føle det sånn!! Hoff.... Kårr ondt det bli åt mæ når onganj ha det sånn. Ha skoilla ønska at æ ha koinna tatt bort smerten dæm kjenne, men det kain æ itj gjerra. I gårkveld så sport Erik om æ tøkt Ellen og svein va snill! Å da svara æ at dæm e dæm snillastanj æ veit om, og at æ e så glad ti dæm og glad for at vi bor atme dæm. Da lurtn på om æ kom te å syns det vest æ fekk mæ en ainna kjærest en gång å....Kårr hanj tænke heile tida!!! Å æ svara at det kom æ sællfølgelig te å gjerra, og at dæm va bæsteforeldra te onganj min uansett ka som skjer i framtida. Og da pusta hanj letta ut....E myttjy tanka....
Ingvild e slitsom ått mæ, skrik og skrik fortsatt. Men ikke når ho e i bhg og e atme bæsteforledra. E nok æ som får det, og sånn e det...Men så god ei veitj! Det gjær så ondt at ho mæst sannsynlig ikke ska huss på pappan sin, som va så stolt tå ho.....Åååå, at det skoill bli sånn!!!!
Daniel ha hatt dga som ha vårre litt opp og ned. Men heldigvis så sjer det ut som hanj har det skjekkele bra nårn føst har det bra!! Det vilj værra nå runda, og æ e kjæmpeglad for at det e reaksjona. Vårre gæle vest dæm bære ha såtte der å itj ha sagt nå om nå...
I går va helsesøster og ppt her for å obsever litt. For æ føle ænklete siutasjona e kjæmpevanskelig, og vilj ha nå tips og gode råd om kålles æ ska takkel det rætt og slætt. Æ atr i mot dein hjælpa æ kain få no, for det e så vektig for mæ at onganj bli fulgt opp 100 %. Og ikke bære dein første stoinna! Æ vilj at dæm ska følgas opp læng einno!! Onganj va sjølagt supergrei da...aill satt fint og åt matn sin. Ha ailder hatt så fredelig måltid. Typisk det da. Men, så godt å sjå at dæm kain vest dæm vilj. Ska på møt me dæm i mårra, så får æ hør litt ka vi ska gjerra framover.
I går kom Okke med deilig lunsj, og sjølplokka liljekonvala. Kårr glad æ bli! Å Inger og Ole med vara fra ikea, Bente va innom å. Det e så godt å ha naboa som verkele bry sæ om mæ og som æ veit kjæm te å værra der i framtida. Og det e mang som bry sæ om oss, kjæmpemang e det! Og æ sætt pris på kvar og ein tå dåkk aill sammen. Om itj navne dåkkers bli nævnt her, så betyr det itj at dåkk e glømt! Men det bli mang vest æ ska nævn aill....Men æ veit di e der! Og det e godt!
I dag va vi bedd på meddag te Ingunn!! Så godt å ha sånne vænna no, får itj takka dåkk nok æ!!
No e det kveld her i huset, og godt å ha ei mamma som e her kvar dag og natt! Gruve mæ te kveldanj alein...dæm må no bære kom en dag dæm, å. Men ikke einno...
15.juni.
Da ha d gått nå daga sia æ ha skrevve igjæn! Vi kjæm oss gjænnom dæm på et vis! Ænkelte daga går greit, ainna daga e jævlig for både stor og små! Daga æ itj tru har nå slutt! Og ønske mer einnj nå atn Ståle ha vårre her å hjælpa mæ med onganj... Det e så ondt når ongangj har d ondt! I kveld va Erik så lei sæ. Va nåinn som ha sagt at dæm skoill gjerra nå atme pappan sin, og da kom det at hanj ailder koinn gjerra nå atme pappan sin. Tru d va gokart æ, for æ fekk t svar at æ ailder koinn bli med på d heller. For d va en gutteteng!! Hoff, det bli mang ei stoinn der savne ætte pappan sin bli stort! Erik syns d e ondt å sjå at ainna onga har pappan sin med på aktivitete. Men det kain vi ailder oinngå, hanj må desværre lær sæ å levva med det!! Hoff, det e så urættfærdig!! Erik va å lei sæ for atn sjer for sæ uløkka... Æ sa at æ sleit så gæle med det te og begynn med, men at d va litt likar no akkurat det. Da san: hoff, det mått værra kift for dæ....❤
I går mårest sa Daniel på 4 år: æ tru itj atn pappa veit atn sjøl e død.... Da svara æ: nei, det tru itj æ heller. For da han pappa vårre lei sæ for atn itj ha vårre atme dåkk....så vi va enig om at d va bæst det! Æ syns dæm tænke djupt æ.... Bli imponert og ganske satt ut tå sånne kommentara. Savne begynne å kom for foilt t onganj å no.. Åååå.... Bli så fortvila! Innimellom så føle æ onganj slit mæ helt ut! E itj enig ti nå... Da rønne d tolmod.... Æ ån Ståle ha gledd oss så gæle t sommarn her... Først og fræmst t bryllupet!! Og det å sett ut på værandan i fine sommarkvelda! Kjenne d e sårt å sjå statusa på facebook der folk ska kos sæ med kjærestanj sin! Det e ondt langt inni hjerte mett da, for det at æ itj kain gjerra sånne teng! Æ oinne dåkk aill å nyt fine sommarkvelda, det handle itj om d!! Det e bære at savne bli ekstra stort når en sjer sånne teng..... Bør velj hellj mæ oinna facebook.....Men ættekvart så bli itj sånne teng så ondt for mæ, det veit æ! En føle bære at livet e så vanvettig urættfærdig akkurat da!!....
Vi ha hatt ei fin hælg i hælga egentle. Ha hatt my besøk igjæn. Godt at nåinn kjæm å leike med onganj. Godt at det e finver så vi kain værra ut. To minstanj e meget vanskelig med tanke på kleanj...Tru æ bli gal innimellom.....Men æ synds dæm gi sæ fortar. Livet rase itj sammen om dæm ikke får ha på sæ shorts, sånn som det va her tidligar. Mulig derre en måte å få tu sæ teng på å. Æ veit itj æ... Vi va å på Vinjeøra på fjordkulturdaga,det va vellykket. Æ kjenne æ bli mækti klar ætte en sånn tur, men når onganj oppføre sæ fint så går det greit. Og med god hjælp tå Lisa,Maritog Daniel så gjekk det godt. Onganj kosa sæ. Men Erik sa når vi kom heim ,at pappa ha skoilla vårre med hanj å. Savne bli ækstra stort når vi e på sånne teng, og æ kjenne det godt æ å da.... Åååå....at æ ailder ska få del sånne daga med Ståle!! Æ klare einno ikke å forstå det tru itj æ...Æ føle det går ganske greit innmellom, æ går ikke roint å skrik. Men inni mæ skrik æ velj heile tida....Også e æ velk "flenk" te å skuv det oinna mæ innimellom. Samtidig som at onganj skuve det bort for møÆ. Æ kain itj sætt mæ te å tænk på kårr fælt det her e, da kjæm æ mæ ailder opp igjæn!! For det e så grusomt og trasi at det går itj an å tænk på det!! Da bli æ dårlig, det e æ sekker på! Men på dein ainner sida, æ tænke på det heile tida.... Hoff, rart det her. Men sånne det tru æ...
Æ skriv akkurat det æ tænke, vanskelig å finnj rætt orda her no kjenne æ... Tru itj dæm fins egentle...
Men æ savne Ståle no...Einno lokte æ på jakken hass,og gruve mæ te dein dan det ikke lokte Ståle mer.....
18. juni.
" Æ sett på værandan i solvæggen når æ sjer pappa og Jarle kjæm kjøranj hit. Ut biln så kjæm Ståle i mot mæ!!Hanj e tynn og har nå små sår i fjæset sett. Men æ kaste mæ roint halsen hass, æ skrik tå glede å tru itj min egne auva. Står å rope at det kain itj værra saint. Men får te svar at nåinn ha gjort ein feil og at det gjekk godt med Ståle læll. Da skrik æ tå glede og heil hardt roint`n! Det e så godt! Det e så ubeskrivelig godt......" Så våkne æ....Åååå, får en start på dan, og kårr ondt det va å våkn!! Nei og nei, det va fælt!! Dein følelsen æ ha i drømmen når æ såg Ståle va så god, ønska æ ha koinn hatt det sånn bestandig. Men så va det bære en drøm....Det hang ti langt utover dan! I dag ha æ harr det skjekkele ondt! Begynne å gå opp litt for mæ atn Ståle ikke ska kom hit nå mer. Men bære bitte litt. Æ tørs itj helt å innsjå at det e sånn det e. Men æ kjenne det litt på mæ. Og det e ikke godt! Tørska støv, vårre ut med tæppene og vaska groindig i dag æ å mamma. Æ må gjerra nå...Vårre ut å gått atme Inger ha vi å.
En ainna teng som begynne å plag mæ mer og mer, e at æ kjenne æ e litt sint på hanj som kjørt på Ståle no! Æ kjenne æ syns at det ha skoill gått an å sjitt sæ for, og atn ikke ha skoilla kjørt nårn itj sjer! Kjenne æ slit litt med å godta at hanj ikke såg Ståle! Å da tænke æ at da skan ikke kjør! Æ veit hanj ikke har det bra, men det har sainnelig mæ ikke vi heller. Dæm har no hanj dæm, dæm kain heillj roint kvarainner. Æ får ailder Ståle tebake æ. Og onganj får ailder pappan sin tebake. Men, æ veit æ tjene itj nå på å gå å værra sint og bitter. Og æ veit at det va et uhellj! Men, akkurat no, så slit æ med ta der. Æ håpe det bli litt likar ættekvart. Også Erik slit anngende ta. Hanj vilj itj hør snakk om navne no. Håpløst vanskelig å fortså at hanj som kom å sport Ståle om hanj villja arbeid te sæ, kjøre pån. Itj en gång vi som e våksen klare å forstå det! Men at hanj som gjor det ghar det rasig og ondt, tvile æ itj et sekund på!!...Håpe det går bra med dæm aill, og at dæm får et så normalt liv som mulig!!Det gjær æ verskelig...
Erik va lei sæ i går kveld igjæn, vilj ikke på skolen. Sei at det e itj nå artig der længer. Håpe for ailt i værden at det e ingen som sei nå ten. For hanj klar itj det. Hanj sei itj nå konkret te mæ, bære at det ikke e bra på skolen no. Godt at det e feri snart...
Daniel sang i går...: "Alle killebukkene på haugen sprang, suprte om pappa var hjemme. Men han var ikke hjemme fordi han var død...." ....Åååå....Dæm tænke my på pappan sin! Det e så ondt!!!Skoilla gitt ailt i værden for å fåttn tebake!!
Ingvild sei itj så my, sei at Ståle e syk og at hanj kjæm tebake. Men ho e oft sint på mæ, klip og kløne mæ. Og raske og skrik. Sånn ha ho ikke vårre før...E nok en reaksjon på alt det å. Men æ tænke det e godt dæm får det ut!!
Ha ppt og helsesøster her igjæn i går, og da fekk dæm sjå lille damen i aksjon. Helt greit det.
Æ å gutanj va på grava med rosa i kveld, va der atme Ellen og Svein. gutanj va rætt og slætt tuppåt i kveld oppå der, og det ha dæm itj vårre før. E itj så greit æ vætta kålles dæm ska oppfør sæ. Ondt å sjå på at Erik gåt å heint vatn for å ha nerri vasen...en gut på 8 år ha skoilla fått slåppe å hatt sånne oppgava, men hanj vilj det sjøl. Men det føles så feil læll...Åååå, at det skoill bli sånn som det her!!!!!!!
2o. juni.
I gårkveld va det avsluttning på skolen t Erik. Så trist med sånne kvelda. Ståle e itj der, og det mærskes ber einnj nåinn gång da. Erik ha gruva sæ på forhånd, va speint. Men hanj mainna sæ opp å sto på scenen å las et dekt hanj ha skrevve sjøl ,om at hanj ska bli fotbaillproff! Røranes...Fine, gode Erik!! At hanj itj skoill få ha pappan sin længer. Litt utpå kveld`n, så va det nåinn som ha sagt: Pappan te Erik e en sky oppi himmeln....Og det va nok te at Erik vart kjæmpelei sæ!! Hoff, koinna hanj itj få ha slåppe ta no da... Va sekkert itj ondt ment, men Erik ment at dettva det, for hanj såg det på smile. Men nåinnj tå ainner onganj ha kontakta lærarn og ein ha passa på Erik. Godt at nåinnj bry sæ syns æ!!
Når vi kom heim så gjekk hanj vei å spælt fotbaill. Så sjer æ hanj driv å gjær nå handbevægelsa. Æ spør ka hanj helj på med. Da sein det:" Når æ bli fotbaillproff, så ska æ send et tægn opp ten pappa, for det gjær Messi te bæstemora si. Æ e sekker på at det e mang fotbaillspællera som ha kjæmpa sæ oppover som har nåinn som e død......" Ååååå.....
Åsså kom hanj å villja sei mæ nå. Hanj vainn sæ en sjokolade på loddtrækninga i på avsluttninga, og det va no artig. Også kom ongen som sa derre med at pappan te Erik va en sky på himmeln, og sport om hanj fekk sæ en bit. Æ trudd egentle hanj villa sei atn angra sæ på atn ikke ga hanj nå, for det e typisk Erik. Men hanj ha giddn en bit. For hanj håpa på at hanj ikke sa nå mer om pappan vest hanj gjor det!! Herlighet,kårr stolt æ bli tå Erik!! God tværs igjænnom hanj, det e æ sekker på!!!
21. juni.
Vårre på møte med både barnhagen og skolen vækka her. Og der går det over aill forventning. Æ føle æ ha fått kjæmpegod hjælp heile tida. Æ føle mæ så trøgg, og det e så vektig for mæ! Kjæmpevektig e det! Og syns at aill ha gjort en meget god innsats for at æ og onganj min ska ha det så trøgt og godt som mulig!! Vilj skryt tå dåkk aill sammen!! E sainnelig itj kvar dag di kjæm bort en sånn situasjon di heller! Men det her ska di ta med dåkk videre!! Æ kain itj få sagt nok, kårr godt det at at onganj min går på svanem no. Så godt å tænk på at småanj kjenne læreranj læng før dæm begynne på skolen. Sånn e det itj mang plassa.
Onganj ha no vist forskjellige sida heim her, og sånn ska det no værra. Men ha dæm vårre likæns i bgh og på skolen som dæm e heim ænkelte gånga, så ha det vårre stor groinn te bekymring. Men der va det bære positivt! Æ kain mæsta itj tru det e samma onganj, værtfaill dæm to småanj. Og det e æ så glad for! Tru derre bli en slags friplass for dæm . På Ness e det for my som minne om pappa og det som e ondt. Men æ prøve bevist å ikke snakk om at alt e bære fælt og trist. Vektig å snakk om gode minna og teng dæm ha opplevd atme Ståle. Det ska værre godt og trøgt heim her å. Og det tru æ dæm føle. Æ håpe onganj fortsætte sånn ætte ferin å! Det e så godt for mæ å vesta at dæm har det bra, dæm må ha det bra. For vest ikke så veit itj æ.....
Må føy te det at vi e glad nabon kom oinna med skrækken da hanj klæmt handa si i ei roinnbaillpræss her for nå daga sia. Sei itj sei med reine ord kårr redd æ vart da æ fekk melding om luftambulanse....Men ta gjekk godt!! Med litt træning no, så bli det ta. Onganj ha vårre bekymra dæm å, men fekk sjittn og snakka men i dag. Det gjor godt!! Vi trøng itj nå mer på Ness no!!! Det hellj i massevis......
24. juni.
E vældig sliten i dag, ondt å værra te....
I går va vi oppi Hemnehalln, der skoill næmmelig Rosenborg kom.Erik og Daniel vest at spælleran skoill kom. Men ikke at dæm skoill få snakk med Mix og Nicki Bille! Da spælleranj kom innpå rommet, så trudd itj Erik sine egne auva!! Røranejs! Spælleranj ha med skjorta også fekk dæm 4 billætta te en valgfri kamp! Og autografa og bilde sjølsagt! Nicki Bille skoill pek oppå tribunen vest hanj skåra, og det betydd at hanj skoill pek på Erik. Også sa Mix at Erik skoinn få skøt pån nerri Ånesøyan! Herlighet, derre vart en stordag for gutanj!!! Tusen takk te aill som bidro, og en ekstra takk te Kjersti som stillt opp heile dan!! Erik sa når vi kom ut: "Vi ha velj itj fått opplevva det her vest hanj pappa ha levd....." Æ sa at spælleranj va klar over ka som ha skjedd og at dæm villa møt Erik og Daniel for å gi dæm en minnerik og fin dag. Og det tøktn va kjæmpestas! SÅ det va to stolte guta som for på sfo og bhg i dag med Rosenborg klea og signerte fotbailla!!
Det koste my å værra på sånne arragement. Æ sjer bære rætt framom mæ, prøve å oinngå at aill ska snakk med mæ. For det klare æ rætt og slætt itj. Det e tongt! Ståle ha skoilla stått atme mæ å sjitt på gutanj sin hanj å!! Æ savne hanj så gæle!! Og det å da vetsa at æ ailder ska få sjå hanj igjæn ,e nok vær einnj ka folk tru! For æ sjer velj rimelig oppegående ut! Men inni mæ e det nok et kaos tå tanke og følelsa...Det nærme sæ bryllupsdato å.....
26.juni.
Starta dan med trivelig besøk fra arbeid. Så godt å føl tehørigheta og at æ e ønska tebake! Det betyr så my for mæ.
Va t politiet i dag igjæn, fekk et papir i retur. Men no håpe æ det e i orden...
Utover dan i dag, så ha æ hatt kjæmpeondt i maganj! Følels som ei stor klo inni der. Æ savne Ståle!! Æ kjenne det på heile mæ at de e kjæmpetrasig no! Æ savne hanj så my, samtidig som det går mer og mer opp for mæ at æ ailder ska få sjå hanj mer!! Å æ hate det,hate tanken på atn ailder ska kom heim te mæ. Æ ha villja hattn her! Vi skoilla ha hatt sommerfugla i magnj vi no, gledd oss sammen på bryllup. Men i stan så går æ her alein ,å har så ondt i maganj at det e mæsta itj te å leva med!! Åsså ha det gått bære 6 vækka. Æ føle det som en evighet! Kålles ska det bli framover tru? Æ tørs itj å tænk på det helj. Æ kain itj ta sorganj på forskudd. Æ må ta ein dag i gången. Bære æ kjæm mæ gjænnom daganj. Bære vi bli færdig med sommarn her, 20 juli... Bære vi bli færdig med mørsketida,farsdag, jula, bursdan te Ståle, bære vi kjæm oss gjænnom det første året.... Å det gjær vi da, vi må no det. Har itj nå valg i hele tatt! Men at æ ska fortsætt livet utn Ståle, e så meiningsløst som det kain bli. Syns det e vær no, syns klompen i maganj bli bære stør og stør. Og det e itj nå godt. Men prøve å tænk at ein dag, så bli det litt ber! Æ veit da at det bli det! Men det e mager trøst no, det e faktisk det!
Ondt å gå i banken å spør om pæng...Pæng som Ståle ha tjent! Ækkelt å bruk dæm, føle æ gjær nå æ itj ha skoilla gjort. Pænga som hanj ha slette for.... Alt bli så feil på en måte. Men Ståle ha teng på stellj,og det e så godt for mæ no! Ståle va en økonomisk kar, men samtidig så godhjerta!! Og sånn ha det itj trånga å vårra. Økonomin ha koinna vårre bære rotet,men sånn va itj Ståle. Men uansett, så e det rart å få pæng som hanj ha tjent. Bli en liten bismak på alt en kjøpe på en måte. Men, men....Sånne det velj....
Va på grava i dag å, føle æ finnj roa oppå der. Men samtidig så e det så uverkele å læssa navnet hass. At vi skoill få opplevva det her.....Livet bli ailder det samma!! Onganj min ha mesta dein snillast pappan, hoff....
I går så bestilt æ hotellhælg dein hælga vi skoill gift oss. Sjer mæ itj nå rå for å værra heim da. Gruve mæ mer og mer te dein dan, og ha ønska det ha gått an å hoppa over dein. sjer oss for oss så tydelig på kjerktrappa i dag å når æ va der.....Herlighet for et mareritt det her vart!! Vi skoill da gift oss vi! Skoill da itj bli settanj alein med tre små onga!!
Erik ha vårre kjæmpeflenk te å lagt sæ to kvelda no, og det e så godt! Godt for oss bægge to. Krysse fengranj for at det fortsætte sånn.
Ha begynt å språnge om daganj no, og det kjenne æ gjær mæ godt. Slit mæ ut litt...
Æ savne dæ så gæle kjære Ståle...Æ e itj så redd for å død sjøl længer no, det va æ her tidligar.Kanskje æ ska begynn å tru det samma som bæstemor, at ein dag så møtes vi igjæn...en ganske god tanke det....
Til Ståle..... <3
Sjer for mæ brudebukætten.....
Til Ståle..... <3
Sjer for mæ brudebukætten.....
1.juli.
I dag e det mandag, og det ha gått nå daga sia æ skreiv nå ord. Forrige vækka ha æ det trasig. Og foillstendig tappa pga teng som egentle itj e av nå betydning. Teng som ha koinna vårre oinngått...
Vi baska oss gjænnom hælga å. Lørdan sto vi opp i 6 tida. Og det plaskrægna. Herlighet for en lang dag, trudd itj det vart kveld. Kl ti, så ha vi baka foilt tå bolla og kanelsnurra. Heldigvis skein det opp uttpå dan, og da fekk vi lufta oss litt. Om søndan va Marit og Johan med utti Vågsetra. Men det va så kladt, at vi for heim. Erik va på Røstfjellet atme mamma og Jarle. Og Ingvild, Daniel og æ sykla inni Nessdaln på ættemeddan. Så det ha velj på en måte vårre ei grei hælg.Kjersti kom å såg Rosenborgkamp atme oss i gårkveld. Trivelig. Gjær det æ må gjær om daganj, å håpe kveldn kjæm, så æ får lægg mæ.
Om fredan sto det om ulykka i avisa. Og læssa navnet te Ståle, e kvalmt. Æ går mæsta roint å tru at æ e i en drøm/mareritt om daganj. Også når æ las det der så bli det som et nytt slag igjæn. Nok ei bekræftels på at hanj ailder ska kom heim te oss mer! Æ syns det bli vær og vær no. Ha så gjærn skoilla snakka men. Hørt stæmmen hass igjæn. Vårre atmen! Men æ veit æ ailder kain få det. No når alt skoill bli så bra!! Det e juli no.... Bære æ bli færdig med dein 20. juli. Det legg som ei klo inni maganj min når æ tænke på det. Sjer mæ sjøl som brud og Ståle som brudgom! At vi ailder skoill få gi kvarainner et ja, at hanj ailder skoill kom heim ætte dein sykkelturn. Atn baska ti sæ sjokkolade som æ ha lagt i ei skål førn for ut dein kveldn, og at det skoill værra dein siste gången æ skoill sjån da, e vanskelig å forstå! Det e så forfærdelig vanskelig å forstå. Vi ha skoilla hatt det så fint no! Også skjer derre der! Ståle....At du skoill avslutt livet dett på dein måten der! Det e så jævlig! Ha æ bære koinna skrudd tebake tida ei lita stoinn! Bære for å fått vårre atme dæ bittelitt!! Men æ kain ailder det!!
Snakka med Ellen om bryllup i dag, dæm sjer sæ itj rå for å færra te tanteveitja i bryllup. Føle det bli så ondt. Sa at det kain no heinnj vi får opplevva et bryllup en gång igjæn,nå ainna tanteonga. Men æ kjæm ailder te å værra mor te brudgommen sa ho.... Hoff!! Æ får så ondt tå dæm! Einnj å mest det kjærast dæm ha!....Åååå...kårr æ ha ønska dæm ha fått slåppe det der! Dæm som gledd sæ så gæle te bryllupet vårres. Vi snakka om det kvar dag! Også skoill Ståle bli påkjørt!! Livet e så urættfærdig! Koffår skoill vi få opplevva det her??
Æ kjæm mæ gjænnom daganj på det viset at æ telate mæ itj sjøl å tænk så gæle my! Æ skuve det langt oinna, for klompen i maganj e der å minne mæ på det te ei kvar tid læll. Æ syns det e ei evighet sia det skjedd no, æ savne hanj så gæle at det gjær fysisk ondt! Kjære Ståle....at vi itj skoill få del livet i lag, no når alt va så bra!!! Æ kjenne Ståle bli fjærnar for mæ, og at tida vi ha i lag dein hælga i byn bli mer uklår. Æ e så redd for at æ ska gløm tå nå. Men æ ha fårre gjænnom dein hælga der mang en gång. Men læll har æ en følels tå at Ståle bli længer og længer oinna. Og det e ondt!! Heldigvis så ha æ skrevve om dein hælga å, så æ ska nok få fram bildanj igjæn.
Hoff...kom på gifterenganj no. Dæm legg i byn einno. Æ sa no at æ skoill ha dæm. Men at æ nåinn gång ska klar å heint dæm, e æ sainnelig itj sekker på. Det bli tøft!!
Syns onganj bli lettar å ha med å gjerra for kvar dag. Måtte det bare vare. Ingvild sa i dag: "Æ ælske dæ, for snart kjæm hanj pappa heim." Pussig sættning, men ho tok me pappan sin. Ho tænke nok på det ho å. Gutanj nævne Ståle my må æ sei. Erik sei hanj savne Ståle my no, og det e så ondt. Ha æ bære koinna skåna dæm for det her!! Åååååå......så fælt det e!! Å stakkar Daniel.
Bære vi bli færdig med juli no....Så kain æ sænk skuldren litt...
7. Juli
No ha vi vårre to daga på Ørlandet.... Alt bli så rart i år. Så forfærdelig ondt! Men æ bestæmt mæ før vi for at æ skoill prøv å itj tænk så my på Ståle. Går greit på dagtid, men om kveldanj ætte æ ha lagt mæ, har æ d ikke godt! At vi itj skoill få ha Ståle atme oss!!! Hoff, det e kvalmt!! Ha vi bære koinna hattn atme oss no! Åååååå.... Fortvila!!! Daniel lurt mæ foill om torsdan å sa at barnehagen ha vårre ut å gått tur, og at dæm møtt hanj som kjørt på Ståle, og atn ha gidd hanj en klæm... Æ sa d før vi skoill t å kjør fra bhg atn Ove satt inni ei gravemaskin som vi kom t å kjør forbi. Det va da hanj særvert ta der. Æ gjekk no fæm på, men barnehagen forsto itj nå når æ sa d.... Så kålles Daniel tænke, e itj lik ænkelt å skjønn! Hoff.... Ha æ bære koinna gidd dæm tebake pappan sin!! Atn skoill bli påkjørt!! Kårr vi savne Ståle! Om 14 daga ha vi skoilla gifa oss....livet e itj for pysa....det e værtfaill helt sekkert....
10.juli.
Trasig dag!! Så ondt i dag.... Daniel sport om kæm dæm skoill ha t pappa når dæm ikke har... Æ svara at dæm vilj bestandig ha en pappa, men at hanj ikke e atme oss... Kift at en må sei nå sånt!! Det e så urættfærdig! Får så ondt tå dæm, også har æ d så ondt sjøl å! Ha så gjærn skoilla hattn atme mæ no! Æ vilj bære sei t dåkk som irritere dåkk over småteng i kvardan, prøv å itj gjær det!! Di an itj kårr godt di har det di!! Som æ ha ønnska å itj ha vårre alein på feri no, vi ha skoilla fårre på mang en feritur atme onganj vårres vi!! Tante Marit med fam ha no vårre atme oss, men for i dag! Å det tøkt æ va så ille. Mamma e att ja, takke gud for det. Men æ tru æ fekk litt panikk for at vi skoill få ber tida t å tænk. Også når lille Johan sei pappa og onganj min et opp onkel Daniel mef auvanj og vilj værra atme hanj heile tida, så e d ondt! Det e så ondt, at det e det ingen som skjønne!! Ondt at dæm for heim som en heil familie , det får mæ t å tænk på mæ sjøl som halv på en måte. Æ mangle så my for å føl mæ heil... Vart rart skrevve ta no.... Men sånn vilj æ føl d læng! Men når d e sagt, så finnj æ itj ord som dække kårr glad æ e for at æ har dæm!! Dæm hjælpe mæ my mer einnj ka dæm sjøl e klar over værtfaill!! Vi e så heldig som har så god familie og greie vænner! Utn dæm veit æ itk kålles vi ha klart oss! Å mamma som ha vårre atme oss natt og dag! For ei trøgghet d gi oss.... No søv to små søtt, og æ ska spæll litt kort atme Erik. Æ bli litt klar t kvelds kjenne æ... Litt drygt å værra mamma t tre som som helst vilj at mamman ska gjerra d mæst! Men vi jobbe med saken. Ingvild som e værst der da... Men så god en gjæng, æ e heldig!!
16. juli.
For to daga sia va det to måna sia vi mesta Ståle! Bære to måna....Og det føles som et langt liv! Å æ ønske bære at tida ska gå fortar, og at teng ikke ska væra så gæle ond!
Men kvar en dag e på en måte en kamp. Helt te en lægg sæ helt utslette te kvelds. Med tre onga som kræve my tå mæ. føle dæm et mæ opp te tider!! Men det e velj helt normalt. Føle bære æ ikke får pust!! .......
Og det må verre lov te å klaga på veret. Æ veit så godt at det hjælpe lite, men herregud det hjælpe mæ my mer at det e oppholdsver om itj ainna.....Pinadø høstver!
Det e tøffe tider.... Om 4 daga ha æ skoilla vårre fin og glad! Og speint...Og hatt det så bra som det går an! Også har æ det så ille at ingen skjønne det! Bære dein dan bli færdig no. Æ føle med delvis tom for ord...
22.juli......
Da e endelig helga over, helga som ha lågge på mæ i to måna no. Æ e letta for at vi ha komme oss gjennom den. Men samtidig så e det litt vemodig på en måte. For til helt t å forklar koffår. Æ ha itj skrevve nå my i det siste heller,rætt og slætt for å itj tænk så my på Ståle og kålles hælga egentlig skoill bli. For det ha lågge der som ei klo læng no. Einnj at livet ska værra så jævlig, atn Ståle itj skoill få levva længer, at itj æ skoill få del livet mett atme hanj og at onganj min itj skoill få ha pappan sin..... Æ føle mæ så tom på mang vis no, leite ætte ord som kain beskriv det her. Men det e vansklig.
Æ klare å forstill mæ kålles 20 juli egentlig ha skoilla vårre... Kjenne på sommarfuglanj i maganj og sjer for mæ at kjerkdøra går opp ,og at Jonas spælle Bella' s lulleby fra Twilight på piano. Sjer for mæ at pappa og æ kjæm gåanj inni og at kjække,fine Ståle står stolt å veinte på mæ oppme alterrengen.... Blank i dæm snille auvanj sin. Og tre,fine stolte onga som kjæm gåanj. Erik som gleda sæ sånn t å værra brudesvenn. Syns æ hørre Jonas og Andreas som skoill spæll "Sånne som oss" tån Henning Kvitnes. Syns æ hørre Vibece som skoill søng " Skin sola" fra mæ te Ståle. Sjer oss på kjerktrappa nygift og lykkelig. Æ ha komme te å følt mæ som værdens heldigaste og dein finast i heile værden, værtfaill så va æ det forn Ståle. Og det va det som betydd nå, hanj sa det så oft. Også skoilln itj en gång få sjå mæ. Ellen skoill itj få sjå mæ i kjolen som ho gifta sæ ti, og heller itj sin einaste sønn som brudgom...åååå....kårr kift og ondt det e å tænk på..Og at æ ailder skoill få sætt rengen på fengern hass. Fekk medling her igjæn en dag, ei påminnels om at æ mått heint renganj..heile maganj vrænge sæ. For et mareritt te en sommar det her vart! Æ kain mæsta itj tænk på kålles det skoilla ha vårte æ, dete så gæle kift att!!!! Einnj at æ skoill værra så gæle uheldig, æ må no mæsta sei det sånn....
Nå det her e sagt,så går no daganj på et vis. Det e foill fart fra mårran te kveld. Heldigvis kom det litt sol og finer ogjæn. Og det gjær godt for aill. Føle mæ te tider foillstendig oppete tå onganj, e sjøl så klar og utslette at æ har itj nå å gå på. Det e no ingen som e lik sæ sjøl længer. Værken æ elj onganj. Tru Erik har det frøktlig ondt for tida, og det e æ som får gjænnomgå. Hanj e sint på mæ, og gjær ailt mulig for å provoser, og det e så slitsomt. Så li æ irritert på hanj, også får æ dårlig samvittighet ættepå. Hoff...kårr ondt d e å!!!Ha æ bære koinn godd tebake pappan dæmmers. I gårkveld så las æ Albert Åberg te Ingvild, og der e det no bære en pappa. Ætte æ va færdig lurt ho på om æ koinn ta opp pappan henna. Æ skjønt itj ka ho ment først. Også sport æ på om ho ment æ koinn ta hanj opp fra grava, og det va det ho ment. Einnj om det ha gått an? Einnj om alt det her bære ha vårre en ond drøm! Daniel savne å pappan sin, sjer kårr hanj kry sæ innåt karra. Trøng itj å kjenn dæm en gång. Hanj ha sainnelig forandra sæ, hNj som va så gæle sjenert. Godt vi har nabon som kjæm å tarn med på traktorarbeid innimellom. Jædemæ, det betyr my for både mæ ån Daniel. Æ e speint på når dæm ska begynn i barnehagen igjæn no. Ska bli litt godt, men e litt redd for stillheta, redd æ bli rastlaus. For spreng på fjellet da. Erik e heldigvis heim ei stoinn einno. Håpe bære det vilj gå bra med dæm i bhg og at dæm vilj trivas der igjæn. Heldigvis begynne dæm på sammaavdeling no, og det bli godt. Mamma ha " fløtta ut" for ei vækka no. Reise t Spania ei vækka. Ho trøng det, ha bodd her i to måna no. Men æ kjenne det vart litt tomt, og litt trist at ho itj e her. Men æ syns og det e gått å få prøv mæ litt alein. Det går da greit kjennes det ut som. Einno værtfaill! No har æ no rektignok både Ellen og Svein her. Og Marit ska kom, og Erlend ska still opp. Æ e bra heldig son har mine her. Pappa og co reise te syden i mårra dæm å. Men læll så e dæm no i bøgda,e itj mang som har å mang roint sæ. Og det e kjæmpegodt!! En må ta med det som e bra å, det e vektig!! Da spørs det om æ ska lægg mæ å læssa litt, godt å få tankanj over på nå ainna. I mårra kjæm Wenche og onganj fra Viggja, det gle æ mæ på! God natta kjøÆre Ståle, du e i tankanj min te ei kvar tid...
28.juli.
I dag ha det vårre en varm og fin dag. Over 20 grader no i kveld å. Så godt å få litt sol og varme. E heil vækka ha vi fått, og det e godt å ta med sæ. Tru itj veret e så dårlig næste vækka heller. Men Ståle e itj her. Vi som skoill nyt sånne fine kvelda sammen no, setta å sjå utover vatne. Ståle fekk ailder gjerra det, og det e så kift å tænk på. Erik va å bada atme naboanj i dag, og da verske hanj så utepass og fortvila når hanj kjæm att. Æ tru hanj savne pappan sin. Det va med to pappaa å bada. Og æ tru savne bli så stort da. Hoff.... I går lurt Ingvild på om pappan ha brukt stægga og klatra opp fra grave og opp i himmeln. Bli litt rart å sei at hanj e oppi himmeln og samtidig oppi kjerkgårdn. Derre e itj ænKelt for en liten 3 åring nei. Daniel e atme bæstefar Svein så oft hanj ha sjangsen. Hanj prøve te og med å gå likæns. Dæm arbeide vest. Så god! Hanj vilj ikke i barnehagen i mårra. Æ må sei æ e speint på ta der. E så lite artig å send dæm i vei når det e sånn som ta!! Ingvild e itj nå ivrig ho heller. Ho ha gått atme mæ heile tida i heile ferin no, æ ha itj en gång dusja alein. Håpe verkelig dæm finnj plassen sin, og at dæm vilj trivas no!! Æ håpe på å få nå fine daga atme Erik før skolen begynne. Hanj gle sæ heller ikke te skolestart.... Kjæmpevektig for mæ at det der går bra no, vest itj så bli det vanskelig for mæ... Marit va vei å heinta gifterenganj om fredan. Så ubeskrivelig rart å læssa "Din Ståle". Det e så rart, ænslit med å forstå at det her e tefelle einno æ. Slit med å forstå at Ståle ailder ska kom hit nå mer! Vi ha skoilla vårre lykkelig gift vi no... Men i stan så e æ her alein...utn Ståle!! Einnj at det skoill bli sånn....livet e så forfærdelig urættfærdig!!!!
14.august.
I dag e det tre måna sia Ståle dødd!! Einno slit æ med å forstå det egentle. Æ kain sei te mæ sjøl mang gång at " Ståle e død ", men det følels helt rart. Men på dein ainner sida går det mer og mer opp for mæ. Tidligar så gjækk æ no å tænkt atn kom heim snart, men det bli mer og mer klart for mæ atn ikke gjær det. Så det e så todelt ailt!! Så uklårt på en måtr, og sånn ska det velj værra. For mens en går sånn å spekulere å tænke, så går faktisk tida. Dein stoppe ikke opp!, og på dein måten så kjæm vi oss videre. Teng bli mildar med tida. Det e itj tvil om ainna. Æ syns teng ha vårte litt likar bære dæm siste 14 daganj. Litt længer mellom dæm daganj som e skjekkelig jævlig. Å æ håpe sjølsagt at det bli bære længer og længer mellom. På dæm daganj æ ikke har det så bra, så føle æ mæ litt oppgitt. Æ føle æ har så my æ skoilla ha gjort. Alt fra å reng roint t nav, advokat, forsekringa, årn utom husa,vask klea,vask golv, værra mamma og myyyyy ainna. Veit liksom itj kålles enda æ ska begynn ti. Bli så my rot oppi hauvet mett, og det passe itj mæ i hele tatt. Når det bli sånn som ta, e det greit å skriv sæ ned ei lest og sætt ett kryss for kvar gång en ha gjort nå. Det gir ei god følels ættepå værtfaill!! Det går ikke an å lætt teng passer. Også har æ bære mæ sjøl å stol på no. Æ savne Ståle my!! Det e så my æ skoilla ha snakka med hanj om, og fortæltn!! Om lørdan ska vi på Lerkendal, og æ veit så godt at Erik ha ønska å hatt med pappan sin. Hanj va med sist dæm va der.... Åååå....kjenne æ bli forbainna!! At onganj min itj skoill få ha pappan sin her! Erik syns æ ha forandra sæ litt no. Hanj e oft irritert på mæ, søv lite og verkse litt urolig inni sæ. Hanj vilj ikke snakk nå sørlig om Ståle længer. E litt usekker på kålles æ ska gå fram der. Håpe hanj finnj roa på skolen no, vårre så godt formæ og tænkt på det. Og itj minst for hanj sjøl. Håpe at onganj itj begynne å sei nå ten. For det viljn itj. Vi prøve homeopat no, så får vi sjå kålles det går. Vårre så godt om hanj ha klart å såvna om kveldanj. Ellers må æ sei det går rimelig godt med småanj. Daniel va kjæmpelei sæ en kveld når hanj l sæ. Da skreiken og ropa på pappan sin. Det e så gæle kift det att, æ finnj itj ord!! Lurt på om vi koinn grævva hanj opp... Hoff!!! Æ får så gæle ondt tå dæm når dæm ikke har det bra!! Det vist sæ at hanj ha vårremed å fløtta gravemaskina ten Ståle dein dan, og da fekk hanj nok kjenn på atn savna hanj tænke æ. Ha æ bære koinna gidd dæm pappan sin!! Bære for ei lita stoinn om itj ainna!! I hælga va æ bort fra onganj! Æ, Inger og Okke va på Ørlandet. Åååå...kårr vi kosa oss!, å det gjekk my ber einnj æ trudd å færra fra onganj. Æ ha ailder vårre bort fra aill tre samtidig to netter på rad. Men det va kjæmpegodt!! Æ slappa skjekkelig av. Tru onganj ha gått tå å værra litt bort fra mæ å. Også legg æ no alein aillvei no,og det e no bra. Syns æ ha klart my æ no! Godt å kjenn på t æ begynne å funger igjæn, godt å få teng så normal som mulig for oss aill sammen. Også begynt æ på arbeid i dag!! Det gjekk kjæmpebra! Æ må no innrøm at æ gruva mæ ganske my i dag!! Men no kjenne æ at æ gle mæ t å kom i gang! Æ håpe tida går fort no,og at det bli vår igjæn!......
30 august.
Det begynne å bli høst, det e kjølig om mårran. Men herlighet for nå fine daga vi ha hatt i det siste. Veret har så my å sei for mæ!! At sola skin gjær livet my lettar! Og onganj har det ber å, godt å værra ut å slit sæ ut litt! E litt speint på høsten og mørketida, men med mæsta daglige tura i skogen og my sol no på tampen, så harn litt mer å gå på håpe æ!! onganj syns æ det går bra med rætt og slætt. Æ spør dæm innimellom om kålles det går og om dæm tænke på på pappan sin. Aill sei dæm gjær det, men at dæm har det bra! Og det e no itj nå som e likar einnj det! Og har onganj det bra, så har æ det bra å. Og som ha sekkert ha skrevve tidligar å, så va dæm itj vant t å ha pappan sin her kvar dag. Og sånn som æ sjer det no, så redde det oss kjæmpemy! Å det e jo positivt, samtidig som det e ondt at Ståle itj skoill få sjå onganj sin væks opp. Og ondt at småanj kanksje ikke husse på pappan sin. Litt usekker på kårr my æ ska spør dæm å, for naturlig nok så nævne dæm det itj så my længer. Erik sjer æ har litt dårlige daga dæm daganj det e fotbaill. Oft litt lei sæ og fortvila da, men vilj itj snakk så my om det. Men innimellom snakka vi my om Ståle. Æ tru onganj må få styr ta litt sjøl æ. Æ må sei teng går my ber einnj æ ha drømt om. Ha nåinn sagt t mæ at det skoill bli sånn som no for 1,5 måna sia, så ha itj trudd på dæm! Men heldigvis så e vi sånn laga vi menneskanj at vi e snar te å tepass oss. Og æ for min del, e god te å skuv teng oinn? Æ sætt mæ inn ned å går innj i sorgen for å kjenne på kårr jævlig æ har det te tider. Det e det ingen som tjene på. For det e der 24 tima i døgne læll. Syns det går helt greit på arbeid å, kjæmpegodt å kom sæ ut! Æ håpe forsatt på fine daga, det e så greit å ha med sæ utover høsten!!
31. August.
Må skriv litt i dag å...Vårre litt trasig i dag!! Æ snakka en del om ulykka i dag, og kjenne så gæle at følelsen fra dein kveldn! Æ klare fint å snakk om det, men kjenne det tappe mæ my ættepå. Bli gåanj i mi ega bobbel da, e på en måte itj te stess. Åsså va det i avisa igjæn i dag... Det e så ondt å læssa navne te Ståle! ååååååå.....atn skoill avslutt livet sett på dein måtn der!, det e så kvalmt!! Kift å læssa syns æ. Mamma va her i sta å lurt på kålles det egentlig går med mæ. Sei ho skjønne itj kålles æ klare ailt. Lurt på om æ ha godtatt at Ståle e død.... Det ha æ ailder tænkt på før. Ha ailder stilt mæ sjøl det spørsmålet. Når æ tænke på det, så ha æ velj på en måte godtatt at livet mett vart sånn. Men æ kjæm nok ailder te å godta atn Ståle skoill død!! Tru det må bli sånn æ tænke! Åsså lurt ho på om æ savna hanj....Æ kain godt skriv at æ savne hanj kjæmpemy!! Men når ho begynne å snakk sånn, så kjenne æ at akkurat det klare æ itj å snakk om. Det syns æ e helt forfærdelig! Æ savne hanj kvar dag, og tænke my at no han skoilla sjitt ongan sin. Sjitt at Erik ha skåra mål, at Daniel spælle fotbaill og at Ingvild hæng på hauvet i renganj sin. Dæm kain ailder rop " pappa, kom å sjå,,"... Og det e kjæmpeondt!! Men æ kain rætt og slætt itj tænk sånn!! Æ bli helt dårlig tå det! Heldigvis så klare æ å skuv derre tankanj te sies. Også harn nå kræfter legganj på lur som en itj veit en har. Men at folk kain tænk at æ e stærk og at dæm tij skjønne kålles æ klare mæ, det skjønne æ godt! For det vises itj på mæ i hele tatt! Men dæm som kjenne mæ bæst, kain velj sjå litt forskjæll på kålles daganj min e tru æ. Men når æ e atme vænner så syns æ det e godt å itj snakk om det heile tida. Godt å flir og ha det artig. Og det tænke æ e vænners oppgave å. Også snakke vi om det når det fellj sæ naturlig, akkurat sånn vilj æ ha det, og akkurat sånn e det! Men æ har mine jævlige daga, men det e heldigvis længer mellom derre daganj no. Og løkka e at æ har tre, fine , freske onga som trøng mæ❤
14. September. I dag e det sainnelig 4 måna....det hørres ut som det e ingen teng. men for mæ e det en evighet sia æ såg Ståle no!! Lure litt på kålles onganj føle det i forhold te tida. Syns sekkert det e kjæmpelæng! My som ha skjedd på 4 måna, my opplevelsa, tanka og inntrøkk. E velj dæffår tida følels så læng, samtidig som vi savne hanj my! Det ha vårre ei tøff vækka. Erik har det ikke godt, hanj savne pappan sin kjæmpemy! Æ får så ondt inni mæ når det e sånn, føle mæ så gæle hjælpesløs. Va på speidarn om torsdan, og da ha det vårre nå guta som ha sagt at " du som har en far som e dauv?" Også ha Erik sagt at dæm mått slutt, men dæm ha vest fortsætta. Og da han Erik ståkke av. Fårre t bæstefaren, et langt stykke oinna der dæm va. Hoff...hanj ha skrekke og vårre så lei sæ. Heldigvis va pappa heim, einnj vest hanj itj ha vårre det?. At itj Erik kain få fred!! Det e mang måta å sei teng på, og hanj Erik takle ikke at nåinn snakke på måtn der om pappan sin. Stakkar gut'n, kårr my ondt hanj har det! Men æ vart enig med speidargjængen å opplys aill om situasjon t Erik. Og æ håpe at foreldra kain snakk med onganj sin om akkurat ta der!! Heldigvis så bilj ha fortsætt, men æ ska bli med kvar gång no. Sånn atn kain føl sæ trøgg!, Må bære det!! Og dæm daganj hanj ha vårre på fotbaillkamp elj fotbailltræning, så e hanj lei sæ når hanj kjæm heim. Heldigvis så e vi så heldig at vi har Ulrik. Ulrik stille opp og e med Erik på fotbaill. Erik syns det e godt å vesta at Ulrik veit akkurat kålles hanj har det. Godt å vesta at hanj ikke e dein einastn som ha mesta pappan sin. Erik e så typisk gut, med tanke på interessa. Æ føle æ strækk itj te i hele tatt, når det gjeld ænkelte teng. Hanj va gått så my atme damer, og hanj har et stort behov for å værra atme karra. No ønske hanj at æ ska finnj mæ en ny ein, ein som kain hør te oss. Ein som kain still opp for søskena og mamman sin. Men vi veit jo ikke om hanj syns det e greit vest dein tid kjæm. Men det tar vi når tida e der!! Må jo sei det e godt atn ønske at æ ska få mæ kjærest da! Vi ha snakka en del om det, for hanj e så opptatt tå det. Og vi ha snakka om at ingen kjæm t å ta plassen te Ståle. Hanj vilj bestandig ha en spesiell plass i hjerte mett, og det synes Erik e kjæmpefint! For det har Kennet å!...en kain ha plass te mang i hjerte sett e vi enig om! Men æ kjenne det e kjæmpeskummelt! Æ må værra bra sekker på at det e et forhold som kjæm te å vara da. Æ kain jo itj lætt onganj min få opplevva fler tap, men sånne teng har en jo itj nå garanti for. Åsså må hanj værra gla i onganj min, det e det vektigast! Åååå.....skummelt bære å skriv om det her kjenne æ! Åsså e det no nå med det å tørs å bli gla i nåinn å! Æ e jo så redd for å mest!!..... Men æ har tre snå onganj, og æ e 31 år! Æ kain itj levva ett liv alein! Sånn e vi itj laga helj vi menneskanj! Ka vilj folk sei dein dan æ evt får ti nåinn? Når e det lov å finnj nåinn? Derre e kjæmpevanskelig!, og det vilj bestandig værra nåinn som har ei meining om at sånt e altfor tidlig! Og kårr my hænsyn skan ta te ainna folk? Men ein teng e værtfaill sekkert, at det e skummelt å uttalj sæ om kålles folk sørge! Æ ha sjøl utalt mæ om det, og ha fåinne ut det at det har æ ikke en værden teng med. Ingen har nå med kålles folk sørge. Ingen sjer på mæ helj kårr jævlig æ har det innimellom, og kårr håpløst ailt verske! Sjøl om det sjer ut som ailt e bra. Men på dein ainner sida, så må æ sei at æ har det ætte forholda bra å. Æ syns det her ha gått så vannvettig my ber einnj ka æ drømt om! Æ klare å skuv det bort, og det må æ sjå på som bra. Æ tænke fortsatt at æ ska klar det her, og æ veit æ gjær det!Åsså får æ håp at sola vilj skin på oss på Ness en dag igjæn! Vi trøng det!!!
29. sep.
Sett alein i stua og tænke... sjer mæ roint, og får plutselig så ondt tån Ståle! Hanj som va så stolt tå huset og heimen sin. Også skoill hanj itj få nå glede tå det. Hanj ha glede tå det mens hanj va her sjølsagt, men med mang døgn bort og my arbeid, så va hanj så lite heim. Det va no når hanj skoill begynne ten Ove ,at hanj skoill få nyt godt tå ailt arbeide hanj ha lagt ned heim her og borti boligfeltet. Hoff...så urættfærdig ailt e! Så brutalt og meiningsløst!! Æ ha i længer tid ikke tænkt så my på kårr kift det her e, men i kveld så kom det liksom veltanj over mæ!! Det bli som et slag i maganj! Også kjæm tankanj om framtida. Æ tænke velj det og tru at æ ska klar mæ, men æ e så redd for onganj. Spesielt Erik. Hanjhar det ikke godt får tida, og det e så ondt å stå hjælpesløs på sida. For æ føle mæ foillsetendig oppråd rætt og slætt. Samma ka æ sei og gjær så bli ailt gæle. Og hanjbær på så my inne, e så gæle sint på mæ! Æ ska da tålj det, men det e tøft, og det e så ondt å kjenn på at æ itj strækk te! Vi prøve litt tankefeltterapi i byn no, æ krysse fengra og ailt som e for at Erik ska få det litt ber.Dama som snakka med Erik tøkt hanj va så spennende og lett å snakk med. Og atn va så smart. Det behøve itj aillvei å værra nå fordel værtfaill, strævsomt det ska æ sei...Så ho ha tru på at ho skoill få te å hjælp hanj. Hanj savne Ståle så gæle, også tru æ atn skjønne at det e endelig på en måte. Skjønne det at hanj ailder ska få værra med pappan sin på jakt, at dæm ailder ska på Lerkdendal å sjå kamp, at dæm ailder kain spæll fotbaill og at pappan ailder ska bli med opp å læssa på sæmgkaintn og atn ailder får hør at pappan sei atn e så gla tin! Det siste Ståle ha sagt t Ellen dein dan uløkka skjedd, va atn tøkt hanj Erik va så gæle flenk på fotbaillkampen, og atn va så stolt tån! Det e sainnelig itj ænkelt å værra bære 8 år. Ikke stor og ikke liten....Men æ tru at Erik får tu sæ my no, og atn bli en staut og empatisk ongdom te slutt!! Det e e det æ ønske værtfaill.
Når det gjeld mæ sjøl, så må æ velj sei at teng går greit. Æ e klar! Det går i eit heile vækkanj, men det e klart at æ trøng itj å få med mæ ailt aillvei. Men det e no nå med det å kom sæ ut litt å. Problemet e velj det at æ har itj ro i ræva. Like velj at det ska foregå nå, for da slæpp æ å kjenne på det som e trasig. Men det e velj min måte å overlevva på tru æ. Bli altfor lite søvn attått da, så ænkelte kvelda kjenne æ at æ e svimmel og skjælven. Og da sle det mæ at æ kanskje ska prøv å slapp av litt. Men så e det pån igjæn. Med ter onga som legg oppå mæ, så bli det e itj my såving. Men det e jo så godt å ha dæm der å. Og æ kain heller itj sei at dæm itj kain få kom!!
I mårra ska æ te advokat, må sei æ e litt speint på det å. Prøv å få litt orden i papira og evt få hør om kålles det e med økonomin. Det e mang en brikke som ska læggas før ailt e på plass. Det bli itj tå sæ sjøl, og det e mang en venning, telefona og papirarbeid som ska gjerras. Bær mæ litt her æ no, men det bli så foilt oppi hauvvet som gång, at æ bli kvalm rætt og slætt. Åsså e det kun mæ sjøl æ har å stol på. det e æ som har ansvar på ailt det herno, og det e tøft! Det e kjæmpetøft! Også e æ på arbeid to daga for vækka å. Æ stortrives på sodin, det e helt sekkert. Syns det e godt å kom mæ på arbeid. Bli nå heilt ainna einnj å gå heim. Men en bli no litt klar. E så my å tænk på...Men ailt det der bli jo likar ættekvart.Det veit æ jo!! Og teng e jo ætte forholda bra må æ sei!! Ha jo ein kjæmpefinkveld atme gjængen på sodin på Valsøya dein 20 sep. Kjæmpeartig å møtas utom skolen!! Å æ syns det va heilt greit å færra ut på måten der. Syns folk e så grei og trivelig.
Da...ha æ fått skrevve tå mæ litt igjæn. Så no ska æ prøv å lægg mæ tru æ...
6.okt....
Hoff,for en dag!!! Læng sia æ ha kjent derre ækle klompen i maganj så godt som i dag! Og klompen i halsen som legge der å trøkke...Åååå....sånne daga e så trasig!! Hauvet ha vårre foilt ei tid no, og i dag ha æ faktisk lågge litt på sofan. Spørs om det e det som bli rart. Tankanj slæpp te kanskje. Æ veit itj æ. Æ ha jo skrevve mang gång at æ e så flenk te å fortræng og skuv teng bort, og at æ ha klart mæ så bra på groinn tå det. Men det e klart at det æ e prega tå det va ha opplevd. Det e klart det sætt spor sjøl om æ itj går inni det så gæle. Æ bli jo minna på Ståle kvar einaste dag, og sånn vilj det værra bestandig. Og æ vilj jo å at det ska værra sånn! Men sjølve uløkka kain æ itj tænk på. Hælgen e absolutt verst! Tænke på i gårkveld når vi sett å et nachos, det e jo ein som mangle...Tænke på onganj min, og lure på om dæm tænke det samma. Æ tørs mæsta itj å spør dæm om det, redd dæm bli lei sæ! Og når vi sett sånn som i går, så tænke æ på kårr heldig dæm onganj e som har pappan sin der!! Ta vare på sånne daga værtfaill, det e så vektig!
Det æ kjenne litt på no om daganj e at æ føle æ itj strækk te ått onganj. Føle æ itj klare å gi dæm ailt dæm trøng og har behov for. Æ prøve heile tida å del mæ på dæm aill, men det e sainnelig itj nå ænkelt oppgave. Å når æ har sånne trasige daga så føle æ mæ så klar og har lite overskudd. Også får æ så ondt tå dæm. Ondt for at æ itj makte å værra med på ailt dæm ønske, og at toljmode rektig nok e svært dårlig. Kjenne æ bli fort irritert på dæ, og at æ tålje lite. Også kain jo itj dæm nå rå for nå, og trøng mæ mer einnj nåinn gång!! Også kjæm derre dårlige samvittigheta siganj sjølsagt...hoff!!!!
En ainna teng som itj e helt bra heller, e at æ tru æ ska klar ailt da! Tru æ klare å gjerra oppgave for to stykka. Og det klare æ jo ei stoinn, ha no klart det te no. Men no kjenne æ at det e tøft. E gla det e bære Erik som e med på teng. Einnj vest aill tre ha vårre med på nå på ættemeddaganj.Løkka e no at æ har to hjælpsomme bæsteforledre te naboa, uten dæm så veit æ sainnelig itj om æ ha klart nå æ no! Men så får æ no dårlig samvittighet for at æ e mæsta bære atmen Erik å da. Heinte småanj i bhg, hive ti dæm meddag også levere æ dæm te naboanj. Ikke bra det vettu!! Onganj bli da så stressa tå derre der dæm å! Men no ha det vårre ekstremt my dein siste tida!! No e det høstferi heldigvis. Men da kjenne æ no ti at æ får dårlig samvittighet for at æ har vei småanj i bhg å...Ska få en fridag elj to dæm å. Men æ tru æ bære må ha dæm vei, æ må vask hus og gjerra ainna husarbeid å. Å da tru æ dæm har det litt ber i bhg. Æ føle mæ superstressa sjøl å for tida. Kjenne æ e skjælven, har hjertebank og tusen ørna i maganj. Det e så ubehagelig!
Medt oppi ailt det her, så e æ litt bekymra for Erik! Men hanj ha hatt ei kjæmpefin hælg. Vårre som en ainna onge sia torsdan. Så rolig og grei at æ kjenne mæsta itj hanj igjæn. Kanskje det e tankefeltterapin som hjælpe?!? kæm veit. Håpe det bære vare!! Vart så gla når æ heinta hanj på skolen om fredan. Da koinn dæm fortælj atn Erik e så flenk med dæm som e annerledes. Da kjenne æ at æ bli stolt og gla! Da ha æ værtfaill lærtn nåkka som e bra! Derre syns æ e så vektig! Erik sei hanj har løst et å arbeid med det, og det tru æ ha passa hanj utmærket nårn bli stor! Hanj har litt av ei livserfaring hanj da, samtidig som hanj sjer at aill menneska e lik my verd!! Da kain en tålj at hanj e litt urolig som gång kjenne æ! Men det e klart hanj må ha det bra inni sæ, og det tru æ atn får ættekvart! Æ ska no værtfaill gjerra ailt æ kain for det! Og det e klart at bekymringanj for onganj e ei belastning det å, værtfaill nårn e alein om det..
I dag ha æ savna Ståle! Kjent at det ha gjort skjekkelig ondt!! Å når det står to fine guta å søng " Et bilde tån Ivers" ått mæ, da kjenne æ det e vanskelig å helj tåranj tebake. Dein sangen som pappan sang om kveldanj te dæm, og dein sangen som Ståle vart så rørt tå...
Hoff....Det e itj bestandig lik greit å vætta te kjenne æ....Men det ska velj værra sånn derre livet...
17 .okt
Om mandan va det 5 måna....timanj,daganj og månanj går. Men det e itj en dag, itj en time på dan æ itj tænke på Ståle. Sånn vilj det velj værra bestandig!! Fekk ei fin melding fra Ove om mandan. Det gjor så godt! Æ ha jo oft tænkt på kålles det går med hanj å. Men ha velj egentle tøkt at det va hanj som evt mått ta kontakt med oss. Å det gjor hanj no. Vi tænke å ta en prat sammen, æ tru tida e der for det no!! Erik har det my ber for tida, æ kain itj få sagt nok kårr godt det e. Heim e hanj en ainna onge!! Æ tru nok det e tankefeltterapin som ha hjælpa hanj, vi va ven om onsdan å, og Erik vilj egentlig ikke færra heim. Hanjcå ne sæ te gang å snakke my. Sei teng æ ailder ha tænkt på. Æ e ikke inn på rommer når hanj snakke, men ho vi e te sa at Erik ha sagt at hanj va veldig sint på Ove, men at hanj ha løst t å møt hanj å. Æ tru det ha gjort Erik godt, så æ håpe vi får te det en dag. Ellers e hanj kjæmperolig heim, flenk t å lægg sæ, svare mæ fint og ha itj vårre sint på læng!, det e så godt!, måtte det bare vare!, Damen vi e t i byn lurt på kålles det går med mæ medt oppi ailt, æ svare med at det går greit. Det e jo det æ bruke å sei...utn å ha snakka om mæ og mine følelsa før, så sei ho at ho tru æ distansere mæ fra ailt. Å det e velj det æ gjær og ha gjort. Det e velj min måte å kom mæ gjænnom det hr på. Men ho trudd æ ha hat godt tå å komme t ho alein, og de ska æ! E speint på kålles de går!!! I dag ha vi vælgt ut gravstøtt te Ståle.... Hoff....det e ganske spesielt! En får ei følels tå at det bli litt endelig på en måte. Men æ syns de ska bli godt, like itj at teng e ufærdig, og der e jo nå vi må gjerra uansett!! Bli fint å få te jul tænke æ.... Men det e rart, så forfærdelig rart! Når æ sett å kike på brosjyra så går det på en måte greit, men æ får de så gæle ættepå. Utn at æ nødvendigvis tænke på det. Men æ mærske det at æ bli så klar....også bli æ gåanj med gråtn i halsne ættepå. Tålje ingen teng....e kjæmpelei mæ, løst t å skrik heile tida... Prøve å sjå det utafra...31 år, sett igjæn alein med tre små onga.... Det e kvalmt og meiningsløst..... Men tru støtta bli fin, og det e ei god følels! Erik sa i gårkveld at hanj angra sæ på at hanj ikke såg Ståle...det ha hanj ailder sagt før. Åsså sport æ når hanj kom på de. Da sa hanj at det ha hanj tænkt på fra dein dan æ kom heim å sa at æ ha sjitt hanj....kjenne derre gjær så ondt, så ondt å sei at hanj ailder kain få sjå hanj...så æ gjær itj det. Sei vi ska sjå på bilda og film tå pappa i stan. Kanskje det ha vårre likar at hanj ha angra på atn såg pappan sin....teng e vanskelig, det e my æ e usekker på....sånn vilj det velj værra bestandig!!! Håpe æ kain få Erik på ainna tanka.... Kjenne ka æ savne Ståle...Når Daniel tar i mot 4- årsboka. Røranjes at en flenk og snill storebror e med lillebroen sin opp å heinte...sist dæm sto der va det va sida tå kista t pappan sin......hoff, får så gæle ondt tå dæm stakkars onganj min.... Og i går....når det e fotbaillavsluttning, og Erik står på scenen å tar i mot permin sin... Det e tøffe daga...sjøl om itj det vises.....Hoff...derre e daga vi ha skoilla vårre sammeg, sammen som mamma og pappa.... Må det bære kom litt lettar daga igjæn....
15. november
I går va dein 14 november, og det e et halvt år sia Ståle dødd. Rart å tænke på at for et halvår sia, så va hanj her atme oss. Og vi vest ingen teng om kålles livet vårres skoill bli. Vi ana fred og ingen fare. Åsså skjer det utænkelige. Det ha vårre ei meget tøff tid!! Daga som ha vårre så jævlig at det ha vårre fysisk ondt i kroppen. Også har vi heldigvis tå dæm daganj som e my likar, og som gjær at vi kjæm oss videre. Og det e så godt.
Æ slætta det forrige innlægge mett, for æ ha itj fått fram det æ ment. Og det oppsto en del messforståelsa. Å æ må bære beklag at det vart sånn. Det va itj i tankanj min at nåinn skoill bli såra her. Å æ e kjæmpelei mæ for at folk koinn tålk det feil. Det va nok ei fortvila og frustert mor som ropa litt om hjælp, og ingen teng ainna. Va overhode ikke meininga å kritiser elj tramp på nåinn her. Kjenne æ e å kjæmpelei mæ for at æ bli så gæle messforstått, og tænke samtidig at det går an å sjå litt mellom fengranj når situasjon e som dein e. Men æ ska lægg mæ flat æ vest æ såra nåinn værtfaill, for da vart heile poenget med det æ skreiv bort. Æ vilj bære det bæste for onganj min, og bli liltt fortvila når det bli sånn. Men æ håpe for ailt i værden at folk skjønt ka som va meininga med det siste æ skreiv værtfaill. Æ snakke ofte med skolen ,og Erik får absolutt dein hjælpa hanj ska ha der. Så med tida, så vilj nok teng bli ber. Det e æ sekker på.
Stoltast pappa`n i værd`n <3
Stoltast pappa`n i værd`n <3
13.desember.
Da ha vi komme et godt stykke inni desember, og i mårra e det 7 måna sia Ståle dødd. Fortsatt så har æ et rart forhold te derre med tida....
Herre daganj gir rom for tænking. Æ stræve med å itj tænk for my, for det e så smærtelig ondt å tænk på. At onganj itj ska få ha pappan sin her i jula, at Ståle itj ska få sjå glade og forventningsfoille onga. At onganj ska ha ei mor som e kjæmpeklar, fortvila, lei sæ og som itj har nå tolmod.... Og som te tider føle sæ foillstendig messløkka. Ei mor som blant folk vise at ho har det bra, og at teng e helt greit. Sjølsagt har æ det itj helt greit. Når folk spør, så sei æ: Joda...det går da greit, det må no bære gå. Det sei æ te aill. Sei at æ itj har nå valg osv. Samma strofa oppatt og oppatt. Groinn te det, e at æ e redd for å bryt sammen tru æ. Æ kain itj fortælj te ailt folk kålles æ egentlig har det. Æ kain, men æ tørs itj!
Æ ha vårre på to fæsta dein siste tida, og kjenne sjølsagt på at det æ ikke har låv te det. Samtidig som æ menne at æ voksen, og må få gjerra det æ syns e rætt for mæ sjøl. Æ ha hatt det kjæmpetrivelig på derre fæstanj. Aill som snakka te mæ sa at det va så bra æ va ut, og det gjær godt. Men så begynne æ å tænk på at det sei dæm bære for å værra grei, åsså har æ det gåanj. Hoff....dein som ha koinna skruva tå en knapp 100 % innimellom. Det her e vanskelig, så forfærdelig vanskelig! Det å gå å kjenn på at teng du gjær itj e lov. Derre dårlige samvittigheta som kjæm snikanj bestandig, hjertebank og ondt i maganj. Åååå....æ e så lei tå det!! Æ tænke my på ka ainna folk menne, men æ prøve å itj gjær det. Men det e Ellen og Svein æ e mæst redd for å sår. Å det e det siste æ vilj! E så redd for at dæm ska gå å ha ondt for at æ fortsætte livet. Men ka ska æ gjær da??? Æ klare heller itj å sei t dæm om kålles æ har det, for æ begynne bære å skrik. Føle æ itj kain ha gode daga, for æ sjer jo at dæm har det så ondt! Men æ å har det!!! Kjæmpeondt!! Men æ klare itj å vis det, og klare itj å snakk om det. Skjønn itj koffår det ska værra sånn, men sånn e det bære. Det e så vanskelig!!Håpe så inderlig at dæm veit kårr gla æ va i Ståle, og kårr my æ savne hanj å!! Kvar dag!!!!! Ha æ på nå vis koinna bårre nåkka tå sorgen dæmmers, så ha æ gladelig skoilla gjort det! For æ sjer kårr ondt dæm har! Dæm sjer itj mi sorg, men dein e der....Æ klare bære itj å vis det....
Vil del ei spesiell historie med dåkk!! Gjær dein litt kortar...
Æ ha vårte kjent med ei enestående, flott dame. Kalle ho Sara æ.Ho og kjæresten va på besøk te mæ en kveld. Og vi kom innpå temaet dein åndelige værden. Sara får det inntrøkke tå at æ e åpen for derre, og begynne å fortælj me nå som gjor at daganj min vart annerledes. Sara har ei tante som klare å kommuniser med folk på dein ainner sia. Og kain fortæl at tanta ha vårre i kontakt med Ståle. No ska det seias at Sara ha mætt Ståle ein gång, og tanta aildri! Tanta beskrive Ståle ganske så nøyaktig når det gjeld utseendet, og itj minst personlighetn. Æ vart bære settanj å hør på æ!! Helt vanvittig!! Ståle koinn å fortælj at hanj va fornøgd med måten æ ha takla sorgen på, og va itj bekymra for mæ. Og det va så godt å hør!! Æ ha nok følt på at det ha vårre nå her i huset, men ætte derre kveldn, så kom det bort... Det va my som vart sagt dein kveldn ,men æ syns itj æ kain sei ailt. Men at det e mer mellom himmel og jord einnj ka vi veit e æ lite i tvil om. Plutselig reise Sara sa, tåranj trille. Åsså sei ho: Æ må få gi dæ en klæm, men dein e itj fra mæ....
Tida går, og for nåinn daga sia renge Sara te mæ. Ho ha gjort my for at daganj ska bli ber for mæ. Og igjæn så ha ho snakka med tanta. Tanta sei at Ståle ha vårre så gæle på ho igjæn, og at hanj ha villa at æ ha skoilla hatt en teng no i advendtstida. Tida, som kanksje e vær einnj sjølve jula. Tanta som bor i Drammen, lot sæ riv med, og for på handling. Og ende opp med å kjøp dein finaste, kvite påfugel t mæ. Dein får æ i posten. Tanta vest ikke ka dein fuggeln skoill bety, men Ståle sa at æ vest det. Kain itj sei æ e helt sekker....Men æ tænke at en fin, kvit fuggel betyr nå bra værtfaill. Kanksje betyr det at Ståle har det bra, og at hanj ha komme dit hanj ska no? Æ an itj...Æ kain vælg å tru på at herre e bære vås og toill! Æ kain å vælg å tru på herre, og lætt det gi mæ trøst. Æ kjent æ vart helt varm inni mæ tå det her, og bli meget fasinert over sånne teng. Vælge å tru at et menneske som værken æ elj Ståle ha tråffe snakke Saint når det bli så detaljert som det der. Å at ho orske å bruk tida si på mæ! Æ bli glad, og det varme utrulig! Tanta koinn å sei at Ståle va roint oss, og va her for å motiver mæ te å klar det her. Og at hanj ha vårre her heile tida. Kanskje det e dæffår æ ha klart det her så bra å? Godt å tænk på! Og vældig spesielt!!
I fjor vaska vi lofte sammen æ ån Ståle. Vi ha det faktisk både artig og trivelig. Og va enig om at vi skoill hjælpas ått mer. I år ska æ årn t jul alein, og det e tøft! Det e ondt og fælt!! Åååå....som æ ha ønska at hanj ha vårre her atme mæ! Ståle va kanskje itj sånn kjæmpegla i jula, syns det va litt my stress og at det va litt pæs roint det. Men hanj ælska å få besøk, og å færra bort på besøk. Likt å kos sæ med god mat og å værra sosial! Ståle va sosial! Ha tida te å slå av en prat med aill, aillvei! Blid, trivelig og imøtekommende. Og bestamdig med en artig kommentar å lur. Åsså van dein snillast i værd`n! Det e værtfaill bra sekkert! Vi savne hanj så my, onganj å!
Ingvild snakke mer om pappan sin no. Kain fortælj teng som ho husse på. Og det syns æ e så bra. Ein dag så fortælt ho at ho husse på at ho kom sprenganj inni på stua, også satt Ståle å såg fotbaillkamp. Å at ho fekk setta i fanget hass. " Da va æ ga(gla)"..... Ho va sekkert det! Så godt å hør, men så ondt!!
Erik går det så my ber med! Skjønn itj at det går an æ. Va foreldresamtale forrige vækka. Skoilla vårre filma før og ætte sa lærarn. My roligar og det sjer ut som hanj har det så my ber! Så vi krysse fangranj for at det her forsætte.
Daniel e litt vanskelig å forstå for tida. Veit itj helt ka hanj kjenne på. Men det e Ingvild som får gjænnomgå. Håpe det gi sæ det å. Ellers så syns æ vi har greie daga, med onga som har det ber og som e my mer harmonisk! Vi snakke om pappan der det e naturlig. I går pynta vi pepperkakehus, og da fortælt æ at Ståle klart itj å itj eta tå huset. Kvart år likæns så va det store "mangla" på baksi tå huset. Da flira onganj godt! Men så e det så ondt for mæ igjæn...Ondt at æ itj ska irriter mæ over at hanj for å snavvla sånn!! .....
Ååå...det e så my å tænk på!
Va å et slag i magnj derre stor oppslaget i avisa om uløkka!! Ei heil si med bilde mått dæm prester å sætt inn!! Ska velj itj verre nødvenig det vættæ!! No e herre ei meget spesiell uløkk i mine auva, der det e to familia som e hardt ramma. Og der det e onga som læs. Det må gå an å dyss teng litt ned. Verst va det å læssa navnet igjæn...det bli så nere!
Åsså en tur t politiet og få innblekk i saken. Så rart å sett å hør på ka som bli sagt. Så uverkelig. Æ bry mæ itj om å værra med i rættsaken æ. Tænke det e tøft nok ått hanj som ska få straffa si, om itj hanj ska sett å sjå på mæ attått. Håpe dæm tar litt hænsyn t at hanj e pappa å... Hanj ha no velj fått straff så det helj...
Åsså kjæm det brev i posten om teng som æ ikke ha sendt inn. Skjema på 4 sia, som ska fyllas ut! Åsså e det ingen utti Hemne som kain hjælp mæ får æ beskjed om, må t Orkdaln...Hærregud!! Heldigvis skoill banken sjå på det, håpe ho ha fått t å hjælpa mæ litt værtfaill. Innkvart e det heile tida....Bli klar i hauve mett æ.....E itj bære bekymringa over manglende vaska kjøkkenskap som gneg t mæ værtfaill...
Vilj værtfaill sei te dåkk aill sammen, at di må ta vare på kvarainner i jula! Det e faktisk itj nå sællfølge at aill e samla roint meddagsbordet på julaftn. Her i huset vilj plassn t Ståle stå tom. I fjor va hanj her, men i år en død.....Det e kvalmt! Kjenne æ bli kvalm, og maganj knyt sæ! Men...æ ha bestæmt mæ for at æ ska gjerra mett bæst for at onganj ska få det så bra som overhode mulig! Det hjælpe lite å kjøp foilt tå gava, men æ ska gi dæm tå tida mi! Værra atme dæm, og gjerra fine teng sammen med dæm! Vi ska på grava med nye tægning på julaften, og vi ska teinnj lys... Tåranj trille når æ sjer for mæ tre onga som går opp t grava te pappan sin!! Skoilla gjort ka som helst for at dæm ha slåppe det der!!! Dæm ha fortjent det annerledes dæm å!!! Men, sånn e det itj. Å vi e nødd te å gjerra det bæste ut tå det. Heldigvis, vi har mang roint oss som e gla i oss og ska værra samma med oss på julaftn! Men det gjær ondt det å! Dæm har jo kvarinner....Gla mamma og Jarle ska legg over....Tru det ha vårre tristast dan i året, å såtte opp alein og å gått å lagt æ alein...
Vi på Ness ønske aill kjente og kjære ei rektig god jul, også håpe æ at det nye året kain gi oss nå fine, gode stoinne! Gle mæ på lysar tide... Å at sola kanskje snart ska skin på Ness igjæn <3
Ståle atme dæm tre onganj sin i fjor <3......
Ståle atme dæm tre onganj sin i fjor <3......
Nytt år, og nye mulighete...hette det velj!!,
24. Januar 14.
Endelig så vart det et nytt år!! Æ ha itj makta å skrevve nå sia desember. Det ha vårre jul i mellomtida, og vi kom oss gjænnom det å. Æ ha nå jævlige daga før jul. Ei blanding tå savn, bekymring og stress. Hoff..kårr ondt d va. Jula e jo ei tid der familien ska værra i lag, og ei sånn høgtid gi rom for å tænk. Æ va kjæmperedd for at onganj itj skoill få en fin julaftn, va redd for at spesielt Erik itj skoill klar å værra gla. Men tross ailt så vart det en fin kveld. Æ tar på mæ ei mask sånne daga, også går det greit. Erik va my lei sæ i jula, det bli itj helt det samma å vis radiostyrt bil t mamman sin. Æ forstår mæ itj på sånne teng. På julaften først på dan, så va vi på kjerkgårn å teint lys. Det e så forfærdelig kift at tre små onga må igjænnom sånne teng på en sånn dag!! Ønska æ ha koinna skåna dæm får det!! Erik veit at ingen ainnanj hanj kjenne må gjerra det. Hanj veit at dæm ainnranj kan vis fram julegaveanj sin t pappan sin. Det e så ondt....At det skoill bli sånn. Men jula gjekk godt. Bra vi har familien her, vest itj så ha det vårte stusslig i jula. Godt å ha dæm så nere.
10. Januar ha Ståle skoilla vårte 36 år. Og igjæn va vi på grava i teint lys. Sånne daga e tong og tøff. Tænkt my på dæm som va foreldre på en sånn dag æ. Hoff, det e så kift . Einnj å mest dein einaste ongen sin, det ha itj skoilla vårre lov!! Heldigvis ha Ståle såtte spor ætte sæ på mang måta. Og det kain no værra litt mager trøst medt oppi ailt.
Æ for min del slit no med mett. Det e tøffe daga. Og det e nok my vær einnj ka folk tru. For æ sjer jo foillstendig oppegående ut, ha vårre på fæst og prøve å levva så normalt som mulig. Men livet mett kjæm ailder t å bli som det va. Æ kjæm bestanig t å bærra med mæ Ståle. Og et savn. Men æ ska lær mæ å levva med det, og æ tru faktisk æ allerede ha gjort det. Men det e daga æ føle æ itj strækk t på nå slags vis. Onganj e trøtt og grinåt, krangle og e svåltn. Æ ska trøst, årn opp i krangel og lag meddag samtidig. Ååå...det e slitsomt! Åsså har æ bære to heinner. Da kjenne æ ækstra godt på savnet. Kårr greit det ha vårre å hatt en pappa her da! Da kjenne æ litt på kårr urættfærdig ailt e!! Får så gæle dårlig samvittighet overfor onganj, som da har ei sliten og grinåt mamma. Men, æ e velj bære et menneske æ å. Men tænke my på kårr heldig folk e som har kvarainner i kvardan. Tru itj di skjønne kårr håpløst teng kain følels nårn e alein om ailt!!! Lægging, bading,vasking tå hus, vasking tå klea,laga mat, leik med onganj, organsiser barnpi t kvar en teng, handel, kjør på aktivitete,betal rægninga, møta, atbeid, også ska æ værra ei god mamma medt oppi det her........osv. Lesta e lang! Det e sannelig itj ænkelt. Æ ska itj sett her å bærra mæ, poenget e itj at æ ska ha nå medlidenhet her no. Og æ har værden's bæste bæsteforldre som stille opp. Men æ e litt opptatt tå at teng kain snus om t nå positivt. Å i forbindels med det æ skriv her no, så tænke æ at det e vektig at folk sætt pris på kvarainner!, æ får itj sagt det nok æ, itj irriter dåkk over småteng. Veit ber einnj mang at det e lettar sagt einnj gjort, men det e så vektig. Og det med å prioriter rætt. Bruk tid på kvarainner!, som kjæresta og som famile! En dag e det faktisk forseint. Og det e saint!!!
Æ bruke å færra t ei dame i byn som helj på med tankefeltterapi! Ho ska lær mæ å bli sjæf over mine tanka. Æ e jo ækspært på å ta mæ nær tå det folk sei, og æ tolke ailt i værste meining. Æ lætt mæ styr tå meininganj ainna folk har, og tru det dæm sei e rætt. Og æ bli både lei mæ og fortvila over ænkelte teng. Har dårlig samvittighet for ailt æ foretar mæ og gjær. Men æ har jo mett liv, det e æ som bestæmme over mæ og mine tanka. Men derre må æ lær mæ, for æ kain det itj. Men med god træning så ska æ vest bli god på derre. Når æ slit med negative tanka, så ska æ først erkjenn dæm, også ska æ sei STOPP, også ska æ prøv å snu tankanj t nå positivt. Hørres ænkelt ut sekkert, men det e det itj. Æ bry mæ ailt for my om ka folk tænke og menne om mæ, og det e jo itj bra i længdn. E overbevist om at at dæm fleste damer e sånn, men æ tru nok at æ e ille !!! Det går nok vældig på det æ ha vårre igjænnom no. For i forbindels med det å mest nåinn så følge det med en del uskrevne regla som vi vælge å følg. Altså vi lage oss ei oppfattning tå ka folk forventa tå oss, også følge vi det. Men så e det sånn at ingen e lik, ingen opplevve sorg likt, ingen reagere likt, ingen går gjænnom sorgfasanj likt. Altså vi kan itj smmenlign sorg, men vi må respekter at vi sørge forskjellig. Æ kjenne my på dein at folk tru æ e færdig med det her, og levve livets glade dager. Men sånn e det overhode ikke!! Æ har det my tøffar einnj ka folk tru, men æ vilj ha det for mæ sjøl. Men samtidg så ha æ takla herre med å mest Ståle bra må æ sei. Det går nok my på tidligar erfaringa. Og æ veit at uansett kårr jævlig æ har det, og kårr my æ sørge, så får æ ailder Ståle tebake. Æ må ha fokus på onganj min, som e det vektigast for mæ. Og fokus på livet mett sjøl og framtida vårres. Æ må sjå framover! Også e det sånn at uansett ka æ gjær, så e det nåinn som vilj ha ei meining om det, men æ kain vælg om æ vilj ta mæ nær tå det og lætt ainna folk sine meininga styr mæ. Uansett ka æ gjær, så e det itj får å sår nåinn værtfaill. Det e jo det siste æ vilj. Men æ e jo bære et menneske æ å, å levve ein gång. Æ må fortsætt livet mett, værtfaill når æ klare det! Åsså e det no sånn at en har på en måte mer einnj nok med sorgen og teng den følge med sæ, om itj en ska bekymmer sæ over ka ainna folk menne om sæ. Men sånn e det!! Håpe æ bli tøffar en dag, vårre godt det! Når det her e sagt, så bør ingen føl sæ truffet. Skriv kunn om kålles æ har det....også det med at folk har meininga om mæ e jo nå æ går å tru, det behøve jo itj å værra sånn.....
Da tru æ sainnelig æ må ut å luft hauvet litt æ.....
7.mars....
Om 7 daga e det 10 måna sia Ståle dødd. Ti måna sia onganj mesta pappan sin!!! Det e læng...Og æ e redd dæm to minstanj ska gløm Ståle. Det e så frøktelig kift å tænk på. Ondt atn Ståle ska legga oppå kjerkgårn, hanj ha skoilla vårre atme oss!! Skoilla vårre atme onganj, vårre med dæm på teng og hatt onganj sin på fanget!! Faan!!! Æ kjenne æ e forbainna rætt og slætt. Føle æ kveles på en måte. Ailt e så forbainna urættfærdig!! At Ståle skoill bli fra tatt livet på derre måten gjær mæ kvalm og fortvila!! Det e så jævlig meiningsløst!!! Æ begynne å kjenn ti derre ækle klompen i maganj igjæn, og det like æ itj!! Men må velj prøv å finnj sæ ti det på en måte.
Åsså e æ så frøktelig klar, føle mæ ailder utkvilt. Æ har så og sei ailder tid for mæ sjøl, føle mæ oppete tå onganj innimellom. Vårre dryge daga no med sykdom og forfærdelig lite søvn!! Tru itj æ ha såvve mer einnj maks 3 tima kvar natt, og dæm e itj sammenhængende en gång. Føle mæ foillsjuk rætt og slætt. Også har æ milliona tå teng som må gjerras, og ailt e mett ansvar. Bære mett.... Vask tå hus, vask klea, betal rægninga, vask bil, rydd hus, ha kontroll på onga te ei kvar tid, organisering, matlaging, møta, arbeid....osv!! Æ tru itj æ har ei ledig stoinn på døgnet!
Åsså får æ sjølsagt super dårlig samvittighet når æ sett her og bær mæ og skrik så tåranj trille!! Æ som har tre, freske fine onga!! Syns æ ska værra glad for det, og det e æ jo sællfølgelig! Og æ tænke at det e mang som har det vær einnj mæ å.... Æ har og folk roint mæ som stille opp, men æ har barnpi bære når æ ska nå for d mæste. Så en heinte sæ jo itj inn på dein måten heller. No legg onganj oft over t Ellen og Svein, og det hjælpe jo på tegangs d å.
Men no kjenne æ at æ e frøktelig klar...ska læss klar ailt sjøl. Åsså e det så my æ skoilla ha gjort, men som itj lætt sæ gjær alein. Skoilla rydda neri kjellarn, årna utom her, bøgd garasjen osv.....Og ja, æ veit æ kain spør om hjælp. Men folk har da mer einnj nok med sæ sjøl!! Og æ veit jo at teng årne sæ da velj ættekvart, men æ e sånn av type at æ like å ha teng i orden. Åsså føle æ at æ veit itj helt kålles einna æ ska begynn ti....
På slutten av januar va det rættsak. Ei spesiell tid for både mæ og foreldra t Ståle. Æ vælgt å ikke bli med på rættsaken for æ trudd det kom t å bli for tøft ått mæ, også tænkt æ at Ove skoill få slæpp å sjå på mæ. I forhold t straff t hanj, så overlot æ det t dæm som kain det, og håpa samtidig atn itj fekk så my, for hanj ha fått straffa si. Pappa e hanj å...Det va tankanj min. Skreiv faktisk ten på melding at æ tænkt pån.
Hanj fekk 75 daga, 3 år utn førarkort og mått betal 500000 i erstattning.
Da tænkt æ at det va kanskje itj så mang daga i fængsel, og at derre mått no værra ei "grei straff". Såpass mått det no mæsta værra å, for hanj ha tatt et liv og opptredd grovt uaktsomt!!
For ca 14 daga sia fekk æ beskjed om atn anke!!!!! Æ trudd itj det æ hørt!! Hærreguuuud tænke æ. E det mulig?!?! Ka e det å ank for?? Her sett det tre små onga som e farløs, e det pænganj som e problemet? E det for læng i fængsel? E det for læng utn førarkort? Æ veit itj.. men derre skjønne æ ingen teng tå. Einnj å gjerra sæ så liten?!? Vi bor i samma bøgda, hanj kain gå sæ på oss neppå Øra. Skoill tru det mått væra "godt " å "få gjort opp" for sæ!!
Æ ha tatt i motn i heimen min, vårre raus og rættfærdig heile vein, aldri dømt på nå vis, ikke vårre sint og bitter.... Æ e meget, meget skuffet!! Ænkelte gånga mån bære ta dein straffa en fortjene. Æ veit at det ikke va med vilje, for aill del!! Men det kain itj værra så lett å ta et liv! Det må få konsekvensa, sånn e det bære. Æ tøkt hanj fekk ei meget mild straff, også orkse hanj å ank?? Æ skjønne ingen verdens teng! Og æ kain med handa på hjerte sei at Ståle ha ailder i livet komme te å gjort derre der!!
Heldigvis e itj pæng det vektigast for mæ, så vi klare oss godt utn derre pænganj vest det e der problemet legg. Æ ha hatt et helt greit forhold t Ove i tia som ha vårre, men no har æ meget store problmer.... Men for Guds skyld, hanj må bære helj på. Trudd hanj ha nok å tænk på.
Æ hørres kanksje hard ut no, men æ ha "fåinne mæ" ti mer ennj my. Så derre va en skjekkele nedtur. Det går på respækt og medfølels overfor dæm som sett att....
En ainna teng som plage mæ å, e at folk ska lægg sæ borti kæm æ har kontakt med og itj. For at det e det motsatte kjønn, så klare folk å få te ailt mulig!! Å det gjær mæ så forbainna det å!! For det første, så e det itj dærme sagt atn ha fått ti sæ kjærest for om en har besøk, e på tur, e med på sjøn osv....Og om så ha vårre å så har ingen nå med det å gjær heller. Men no e det no itj sånn einno værtfaill!! Det e ein æ ha snakka kjæmpemy med, og som vise meget stor forståels over det æ og onganj ha vårre igjænnom. Kjæmpegod å snakk med. Og ha sagt at æ må sei fra vest hanj kain værra te nå hjælp på nå vis. Eintn t oss eller Ellen og Svein. Æ ha tatt i mot hjælp, og Erik ha fått vårre ned på tur og på sjøn. Og hanj ha hatt nå kjæmpefine stoinne. Godt å værra atme en kar, hanj har så frøktelig behov for det!! Æ klare itj å still opp ått tre onga, og værra både mamma og pappa. Så at nåinn e så grei at dæm kain gjerra det, e æ evig takknæmmelig for!!
Men...så e da da nåinn som ska prester å sei at det e aaaaaaltfor tidlig!!! Da lure æ på, ka e for tidlig??? Har itj æ lov t å ha vænner tå det motsatte kjønn utn at folk ska sei at hanj ha fløtta inn her mæsta?!?!? Å det va vest helt ille at onganj va involvert!! Og Ellen og Svein mått no værtfaill få vesta det sia heile Henme vest. Men kjære folk!!! Ka e det de veit som æ itj veit da??? No må det gå an å bruk hauvet litt!!! Ha bestæmt mæ for læng sia at æ itj ska lætt mæ påverk tå ainna folk og itj bry mæ om det. Men æ kjenne æ bli provosert og forbainna! Å vest det ha vårre sånn at vi toanj ha følt for å vårte kjæretsa, så e det faktsik ingen som har nå med det å gjerra heller!! Vi e to voksne folk bægge to, og det ingen på nå slags vis som kain kom å fortælj mæ når tida e der! Det e æ ene og alene som må kjenn på derre der!! Og kårr fint ha det itj vårre om det ha vårre tefelle å da?? En glømme itj dein en mesta for det sjø, det e itj sånn det fungere . En bli ailder færdig med det. Æ kjæm te å bærra med mæ det her heile livet!! Æ va kjæmpegla i Ståle, hanj e dein æ ha delt store dela tå livet mett med, ein som ga mæ trøgghet, va god og snill, og ein som æ savne så det gjær fysisk ondt!!
Einnj om folk ha koinna sagt at kårr godt å hør at ho Kristin har nåinn som kain hjælp ho med innkvart, ta med sæ onganj osv.... Men neida, det går itj!! Einnj at ho har kontakt med en kar?? Hærregud det e tidlig!!! At ho klare det? Betydd itj Ståle mer for ho nei?...Di skoilla bære ha vesta tænke æ!! Di veit itj en teng om kålles æ har det, og da ber æ om at di ikke uttale dåkk om det heller. Elj di kain kom te mæ vest di har et problem med kålles æ levve livet mett. Det e faktisk itj så mang på Øra som ha opplevd ailt æ ha opplevd heller...Så te dåkk som sei ailt det der, itj bruk så my energi på mæ og mett liv. Æ e et voksent, oppegående og fornuftig minnesj!! Teng e jævlig nok læll om itj æ ska få hør att sånne teng. Og t dåkk som sei det der, di sei faktisk at di itj oinne mæ å ha det bra...Det kain di tænk litt på.
Og bære for å få det bekræfta...æ har itj nå ny kjærest einno!! Da veit di det å!!!
Det ska seiast at dæm som kjenne mæ og bry sæ om mæ har ikke sagt nå...Langt i fra!! Heller tvært i mot!! Å det e det som betyr nå når det kjæm t stykke!!!
No....ha æ tømt hauvet litt....føle mæ foillstendig tom!!!!
Kosestoinnj med pappa <3
Kosestoinnj med pappa <3
29. Mars
I skrivende stund sett æ på værandan i finveret. Går nå måna tebake i tid, og sjer for mæ ailt folket som e utti garn her. Sjer for mæ folk som kjæm og går. Nåinn e still, nåinn skrik stilt, nåinn skrik høgt og medt oppi ailt hørres barnelatter. Husse på kårr godt æ tøkt d va å hør onganj flir, at dæm klart å kobbel tå ei lita stoinn og levva i nuet. Husse på æ ønska at d va æ som ha vårre 5 år. Dein tida der e så ond å sjå tebake t, men likevæl så gjær æ d. Erik sa en dag: æ husse på kårr gla æ va dein mårran når æ sto opp æ mamma.... Sola skein, og d skoill bli en bra dag. Åsså kom du å fortælt at æ ha mesta pappan min... Trudd du laug æ mamma, og husse på æ sa du mått sei at du toilla.... Hoff og mæ!! Ha d gått an, så ha æ skoilla gidd ailt i heile værden for å slåppe å gidd en sånn grusom beskjed!! Erik husse på d som d va i går, og d gjær æ å!! Fy f.... For en dag, for ei tid!! Æ håpe og ønske at ingen får opplevva d, men desværre sjer d forfærdelige uløkka.... Og vi rår itj med d!! Erik e fåinne ei ro, og har d så my ber. Hanj e så rolig, snill, empatisk og grei å ha med å gjerra. D e daga hanj e lei sæ og skrik, daga hanj savne pappan sin så d gjær ondt. Men hanj takle d så fint no!! Og for ei mamma, så e d ubeskrivelig godt. Må innrøm æ trudd itj d va håp for nåinn tå oss her ei stoinnj. Ingvild og Daniel går d kjæmpebra med å! Så godt... D går nok å my på at æ e roligar, ha fåinne ei ro æ å. Og d vilj nok å gi utslag på onganj. Pluss at skole og barnehage ha vårre helt enorm medt oppi det her!! E så takknæmmelig for d!! Æ for min del har et nættværk roint mæ som e helt fantastisk!! Forrige hælg va æ på ei uforglømmelig hælg på Røros, sammen med gode vænna og nåinn tå familien. Makanj t gjæng! Dæm får mæ t å føl mæ som værdens bæste person!! Dæm e helt unik t å få mæ t å ha d bra, sjå framover og tænk positivt! Æ føle mæ så heldig tross alt!! Æ tænke at æ bli så varm inni mæ når æ veit at så mang bry sæ om akkurat mæ, for ei følels!! Te og me laga ei bok der gamle vænna, nye vænna og gamle lærera ha skrevve nå ord t mæ! Æ skrik og flire om en ainnj! For en ide, Henrik e en fantastisk person!! Og d e dåkk aill æ har med å gjær på kvar dåkkers måte!! Ætte Ståle dødd ha æ sannelig fåinne ut kæm som e vænner og itj! Og d e mang fler einnj æ ha koinna drømt om. Vænner som æ itj ha hatt så my med å gjort dein sist tida, ha for foilt stilt opp no. Vænner som æ bestandig ha hatt ha vårre der for mæ kvar dag! Og te og med nye vænnskap som vise sæ å værra begynnelsen på nåkka vældig fint!! ❤️ Også har æ en fantstisk familie som stille opp... Ha itj klart herre alein! Føle æ ha komme langt i sorgprosessen, men fortsatt e d daga som e ubeskrivelig ond! Der savn e så ondt, at d går an å kjenn og ta på!! Ondt å sjå på lykkelige onga, og tænk på at den fine pappan dæmmers ailder ska få sjå at dæm væks opp å bli t sterke, empatiske og flotte menneska! Men æ vælge å tru på at Ståle følge med oss læll. Erik sei hanj kommunisere med pappan sin... Og d e så godt!! Vilj å gi en takk t folk som skriv ei melding om at dæm tænke på oss og at d æ skriv gi dæm så my! Da ha no æ værtfaill nådd et mål... D går mot lyse tide, og d gjær godt for store og små! Vi kjæm helt sekkert t å få en finar sommar einnj i fjor. Og itj minst så ønske æ å gi onganj min en fin feritur, d fortjene dæm så gæle. Vi va på en liten tur i fjor å, men da ha æ d så jævlig. Va velj da æ innsåg at onganj ailder skoill få ha med sæ pappan sin på feri nå mer!! Fader, så urættfærdig ailt e!! Men i år e æ my stærkar å, og d føles godt!! Sjøl om livet går videre, og teng sjer bra ut, vilj æ ailder gløm Ståle og det fine menneske hanj va. Hanj ha lært mæ my.... Æ må fortsætt livet mett sammen med onganj min. Oppsøk teng som gjær mæ gla og å våg å kjenn på d! D e lov!!! Men så frøktelig vanskelig. D handle litt om å godta at livet vart som d vart... sjøl om d koste. Men æ tru æ har igjæn for d... Æ levve bære ein gång æ å. Koinna skrevve så my mer, om rættsak og møta.. Osv... Men d har itj nå for sæ. Æ e klar og sliten for tida, men prøve å nyt daganj at med finast onganj og ainna fine menneska! Dæm gir mæ så my.... Mæsta så æ lure på om sola skin ækstra my på Solnes for tida😉❤️
5. Mai.....
Mai.... " Kom mai du skjønne milde!".... Æ bli uvæll tå sangen der!! Æ forbinne mai med bære sorg og ubeskrivelig smærte!! Æ mesta Kennet på mai, og nøyaktig 10 år på dan, følge æ Ståle t grava... Det skoilla itj ha vårre lov!! Det begreinse sæ kanskje kårr my en klare å bærra, men så klaren vest en må! Æ mesta to kjæresta, men kain velj å sei at d ha vårre så my mer. Tapet tå onkeln min som æ va så gla i, og bæsteforeldre som sto mæ meget nær... Og like førre derre vælge mamma og pappa og skill sæ! Skoill tru d va livshistoria t ei over 90 år. Men æ e såvidt over 30 år. En føle livet e bra urættfærdig og meiningsløst t tider! My tå d æ ha opplevd ha nok forma mæ t dein æ e i dag, på både godt og ondt! Dæm flæste hendelsan takle man jo fint, og sånn e livet! Men med ainna hendelsa går d itj an å sei d!! Men samtidig ha æ vælgt å godtatt at livet mett skoill bli sånn, for medt oppi aill sorgen har æ tre fine, freska onga som æ e så stolt tå og så uendelig glad i, som trøng mæ!! Det e nok dein største motivasjon! Uten dæm tørs itj æ å tænk på kålles d ha vårre! Men hærregud æ e klar mang en gång. Dæm kræve no sett, og æ har god hjælp innimellom! Men d e æ som har ansvaret for ailt aillvei uansett... Og d vilj æ ha å sjølsagt, sånn e d å værra mamma. Mai... Lokta ut, veret, syklista ætte vein, vår... Ja, d mæste minne mæ om 14. mai. Dan da livet så meiningsløst og brutalt vart snudd opp ned. Æ tørs mæsta itj å tænk på dein dan, æ klare utn problem å finnj tak i følelsanj som hærja i mæ det første døgnet ætte æ møtt præsten i yttergangen min. Æ kjenne d vrænge sæ i maganj på mæ, og får løst t å kast opp!!! Einnj at d ha gått ett år!!! Tanken på at æ ailder ska få sjå Ståle nå mer kom veltanj over mæ en dag æ va ut å sprang. Æ trudd æ skoill besvim... Stilt mæ sjøl spørsmålet om det siste året va saint?? Æ veit jo d e saint, men d va som om nåkka heinta mæ tebake t verkeligheta! Sa at sånn e d, å sånn vilj d bli!! Å når å tænke tebake på året her, så husse æ på så lite!! E velj meininga d kanskje! Det med sorg e meget vanskelig! Det e så vanskelig at itj en gång æ som ha opplevd såpass my skjønne kålles d ska taklas elj forstås. Det e så uendelig ondt og dein værste smærten man kain opplevva. Åsså takle folk sorg så forskjellig. Og d kain å værra vanskelig å forstå, men da e d om og gjær å respækter kvarainner. Sjøl om d ikke e like ænkelt. Sorg e å nå som e vanskelig å snakk om. Æ snakke gjærn om ainnranj si sorg, men like ikke å snakk om mine følelsa roint d! Redd for å kjenn på kårr ondt d e, og vilj gjærn værra alein med tankanj min. Men snakke gjærn om Ståle og d som skjedd. Dæffår e d så godt for mæ å skriv tå mæ litt. For d e itj et menutt på dan æ itj tænke på Ståle! I går skoill vi i konfirmasjon. På sånne daga savne æ Ståle my, og d gjær onganj å! Aill ainnranj har jo pappan sin med sæ. Før vi skoill færra villa Erik ha på sæ parfyme. Tok fram Ståle sin, også sein: Æ husse itj på kålle d lokta tå pappa æ. Så svare æ: Men d lokta sånn som parfymen der. Så sei Erik: Æ menne itj parfyme, men sånn som hanj lokta t vanlig. Æ: Åja, no skjønne æ. Men da går vi vei å lokte på jakken hass. Erik: Åååhhh... Sånn lokta d tån pappa ja, fekk nasen foilt tå diesel æ no☺️ Så ondt, men samtidg godt atn husse på lokta.... Åsså på tur t kjerka så sei Erik: Æ hate mai æ!! Æ vilj itj feir bursdan min helj. Æ tru æ drømt om pappa i natt, for æ våkna med tåra innpå auvanj min.... Æ bli litt satt ut æ da. Æ får så ubeskrivelig ondt tå dein fine gutn!! Snille, gode Erik. Koinnj hanj itj bære ha fått hatt pappan sin her!!! Tru itj hanj vilj feir bursdag for hanj menne sjøl hanj itj kaim værra gla på mai. Æ ha aildet sagt at mai æ så fælj, d e n hanj føle sjøl. Å æ kjenne æ bli så lei mæ. En gut på snart 9 år, skoilla fått gleda sæ t bursdan sin utn sånne tanka!! 😢 Men vi vart enig om at hanj skoill feir og atn pappa ha villa at hanj ska værra gla og ha d bra!....❤️ Så di skjønne, her i huset snakke vi itj bære om leika, spæll, fotbaill, skole, vænna...osv. Men om langt tøffar og vanskeligar teng i kvardan! Men æ vælge å tru at Erik kjæm styrka tu d her, og får me sæ en ballast i sækken sin, som dæm flæstanj på hass ailder ikke har. Vektig for oss å snu d her t nå som e positivt!! Men Erik har d tøft innimellom, hanj tænke så ailtfor my å da sjø. Men æ prøve så godt æ kain å snakk men. Ååhh... Det må æ skriv no med d samma!! Medt oppi ei tøff tid, så fekk vi melding fra kontaktlærer om at Erik ha gjort d så bra på nasjonalprøv i matte!! Hanj fekk 70/72 poeng!!!!👍👍👍😍😍 Gjett om æ vart kry!?!? Ækstra artig nårn veit at Erik itj har d så bra innimellom!! Ååå... Æ vart så gla og stolt!! Flenke Erik gut'n min!! Å æ veit kårr stolt Ståle ha vårre å!!❤️ Tænke på når Daniel fekk sæ ny sykkel og lært sæ å sykkel utn støttehjul! Røranjes å stå alein å sjå på det!! Sånne teng dæm aller flæstanj e to, ei mamma og pappa! Skoilla så gjærn ha hatt Ståle her da. Og delt små kvardagsgleda med!.... No ska vi bære bask oss gjænnom mai... Snart ha et helt år gått... Kanskje går d an å tænk at vi starte på et helt nytt ubrukt år! Å at d ska bli vårres bæste år... Men mange fine stoinne i lag med familie og vænna... Et nytt år, der vi kain start på nytt!? Ståle vilj vi bestandig ha med oss uansett i hjertanj vårres... Men vi har plass t fler vi... En glømme ailder dæm som en ha vårre gla i.... Uansett! Livet må gå videre for oss som e igjen... Vi har itj nå valg...😊
Laga oss en minnevægg❤️
Laga oss en minnevægg❤️
11.juni.
Rækne med dæm flæstanj skjønne ka æ menne med overskrefta der. "Sorg og sommerfugla" e å en tittel på ei fantastisk fin bok æ las for ei lita stoinnj sia. Skrevve tå ei tøff dame som hette Gunn Hild Lem. Det e en brutalt ærlig berættning om dein store kjærligheten, dein overveldene sorgen og om å finnj igjæn oppdriften og oppdag sommarfuglanj medt i tomhetn. Om kålles onganj henna finnj trøgghet igjæn, og kålles det går an å bli gla i nåinnj igjæn. Et lite utdrag fra boka:
" Jeg ville ikke skrevet om sorg dersom jeg på noen måte trodde jeg var den eneste som tenkte som jeg gjør. Den enste som følte som meg. Men jeg har aldri vært en av en million. Jeg skriver fordi jeg leser og fordi jeg finner trøst i å lese om andre som har det som meg- som overlever selv om tilværelsen rakner.
Sorg er jævlig. Det å miste noen er brutalt nok i seg selv, det å finne ut at folk vokter over deg for å se om du oppfører deg riktig og anstendig i etterkant, hjelper ikke. Sorg er ikke annet enn en prosess for å forsøke å finne frem til et levelig liv igjen etter at det du har fryktet mest, har inntruffet, og det skal du gjøre uten den du ellers ville ha støttet deg på. sorg er forskrekkelig ensomt....."
Som æ skoilla skrevve det sjøl....
For ei lita tid tebake kom Geir Ove inn i livet vårres. Bære mett ei stoinnj først, også onganj. Hanj sendt ei melding te mæ å lurt på kålles det gjekk med oss, hanj skreiv hanj ha tænkt my på oss, og æ mått sei fra vest hanj koinn hjælp oss på nå vis. Gradvis vart det mer meldinga og vi snakka myyyyy på telefon. Va godt å snakk og æ følt æ vart forstått! Geir Ove ha sjøl mesta pappan sin, så hanj veit godt kålles det e å mest nåinn som en e gla i.Ei stoinn seinar møtes vi på en bursdag, og vi snakka i lag da å. Å når hanj kika på mæ å sa: " Det kjæm te å årn sæ en dag sjø!".......Dein følelsen kain æ mæsta itj beskriv med ord. Måtn hanj såg på mæ på sa velj egentle lik my. Men medt oppi ailt, så hadd itj æ "låv" te å kjenn på sånne følelsa da. Æ følt det va altfor tidlig. Og sleit med dårlig samvittighet. Æ ha det kjæmpetøft på dein tida. Æ savna Ståle så det gjor ondt, følt mæ ensom og alein, sjøl om æ har gode vænner og en fantastisk familie roint mæ. Men ætte onganj ha lagt sæ om kveldanj, og stillheta kom, så va det tøft! Det va så trasig og som kvelda tænkt æ at det ha vårre greit å såvna og ailder våkna igjæn. Æ tænkt my på kårr avhengig æ va tå ainna folk for å få kvardan min te å gå opp. Å æ va ikke villig te å kutt ned på teng så det gjekk utover onganj på nå vis. For dæm skoill livet bli så overhode normalt som mulig. Æ koinn itj svekt dæm. Og når du da møte nåinn som kjæm å sei at teng vilj årn sæ en dag, da sjer du faktisk et bittelite lys i tunnel`n. Å bære det at æ såg det bittelille lyset, ha å gjort at æ ha klart mæ igjænnom herre månanj og året som ha gått... Æ følt æ koinn sænk skuldren my, for æ må no innrøm det at æ trudd ailder at nåinn kom te å sjå sæ rå for å villa værra atme mæ å tre små onga...
Det som e så fint med Geir Ove e at æ ha fått vårre mæ sjøl heile tida. Ha fått snakk om mæ og teng som ha vårre kift. Ha fortælt kårr my æ savna Ståle,og fått fortælt om fine teng og om trasige teng. Og hanj ha lytta og sport og vårre intressert. Kanskje præssa mæ litt te å snakk dæm daganj æ bære ha hatt det ondt. Og hanj ha trøsta og helt roint mæ når æ ha hatt behov for det. Æ e nok itj dein flenkast te å snakk om følelsanj min sjøl, men Geir Ove ha fått mæ t å snakka den god del, og det e bra.
Å ætte kvart kjent æ sommarfuglanj begynt å kom! Å æ va usekker på om æ skoill slæpp dæm laus elj om æ skoill stæng dæm innj. Æ såv itj om natta, æ va redd! æ va livredd!! det æ va reddast for, va følelsanj æ kjent begynt å kom! Redd for å bli glad ti nåinnj igjæn, for det koinn bety at æ koinn mest igjæn. Torsa æ å ta dein sjangsen?
Og igjæn snakka vi. Æ med mine bekymringa og Geir Ove med sine løsninga. Æ veit itj kårr mang gång hanj ha sagt at hanj ha itj gjort det her vest hanj itj ha vårre 100 % sekker. Men æ forklart at det måttn sekkert sei kvar dag i mang år, førre æ vart helt trøgg!
Vi snakk my i lag på telefon, og det va oft høgdepunkte på dan min. Æ såg fram t å få snakka med Geir Ove...
Ætte som tida gjekk torsa vi å færra på sjø`n og på fjelltura...Bære det i sæ sjøl e jo medisin. Men når du har godt sællskap attåt, så hjælpe jo det på my å!
Onganj fekk å værra med på tura, og dæm kosa sæ! Geir Ove e kjæmpeflenk med dæm og det e æ så gla for!
Det som ha plaga mæ mæst og som fortsatt plage mæ e om æ såre Ellen og Svein. For det e det siste æ vilj. I dein siste tida, så ha Geir Ove komme når det ha vårre lyst, vi torsa itj det før. Æ følt æ gjor nå ravgæle, og satt bære på nålje. E itj nå god følels det. Så dæm ha no sjitt hanj ha vårre her, og Svein ha te og med komme hit å snakka med oss. Æ vart helt skjælven tå det. Føle mæ så jævlig på mang måta. Og ha velj på mang vis oinngått å snakk så my med dæm om kålles æ har det og føle det. Men det e no det æ skoilla ha gjort.
Æ snakka my med Rakel (tankefeltterapi) om kålles æ skoill gjerra teng. Om det va " normalt" å føl for nåinn så kort tid ættepå...osv Og om æ skoill tørs å gi mæ uttpå det her. Ho sa at æ levve ein gång, og som gång så mån bære ta et valg!
Æ ha å hatt så dårlig smvittighet for at æ ha telatt mæ sjøl å kjent på dein følelsen...Følt på at æ itj ha fortjent å ha det bra, når Ellen og Svein ikke har det bra. Det ha vårre så kift og trasig.... Og det ha vårre den del negative tebakemeldinga på kålles æ klare det her,osv...(skrevve om det før.) Men når det e sagt, så ha det mæste vårre bære positivt. Æ håpe og tru at dæm flæstanj tænke at det e bra at æ ha fåinne nåinn som kain gi livet meining for mæ og onganj. Æ e jo bære ong! Og derre med ka som e det rætte tidpunktet, har værtfaill itj æ nå svar på. For følelsa e det vanskelig å styr... Men æ ska låvva kvar og ein tå dåkk at det her e nøye gjænnomtænkt, og æ ha itj gidd mæ utpå det her vest æ ha vårre i tvil!
Men æ tok et valg, og tænkt at æ villa gi det her en sjangse. Så vilj framtida vis om det går bra! Og det tru æ.....
Å sjøl om en bli gla i nåinnj ainnanj, så vilj Ståle bestandig ha en spesiell plass i hjerte mett! Æ kjæm ailder t å gløm hanj, det va no hanj æ skoill del livet mett med. Og det e hanj som e pappa te mine tre onga! Æ e å sekker på atn Ståle ha ønske at æ ha fåinne nåinn som kain hjælp mæ i kvardan,værra gla i mæ og onganj hass. For sånn va Ståle.. Hanj va realistisk, god og snill!
Så æ håpe at aill som læs det her, som kjenne mæ og som veit tå mæ litt, og som itj veit tå mæ, syns det e fint at æ ha fåinne ein som æ like kjæmpegodt og som æ kanskje ættekvart kain bo atme...Sorg og sommerfugla....det e nå tå det vanskeligaste æ ha kombinert. Ondt, trist, vemodig, sårt, spennende, godt og herlig!
Gle mæ te dein dan æ føle det e naturlig å "vis oss fram"! Vi tar det bære med ro med tanke på tre onga....Men dan kjæm, det veit æ! For sola skin over Ness no, det e værtfaill helt sekkert <3
Ps. Æ syns faktisk det at to menneska bli glad i kvarainner e en veldig fin teng....
I dag e det søndag 19 oktober. Det rægne i dag, sola skin itj som dein ha gjort daganj før. Bakkanj va itj kvit tå rim i mårest da vi sto opp. Men det e høst, og dein finast tida på året. Høsten minne mæ sånn om Ståle. Det va på høsten vi møttes, og vi va på jakt sammen. Huske kårr tøff æ tøkt Ståle va da. For mæ va det å værra på jakt helt nytt. Æ tøkt det va kjæmpespennende og likt godt å setta i ei bu å nyt stillheten atme Ståle. Kjent kårr æ savna hanj når æ skaut første hjort`n min. Og da va det ækstra godt og røranjes nårn Svein kom å ga mæ en god klæm.
Høsten e velj å dein tida på året som e tøngst for mæ. Går litt på at det går mot ei høgtid, som æ e vældig gla i. Samtidig som e føle på at det e itj samma stasen med nå længer. Uansett så e det ein tå oss som e bort, og som kjæm te å værra det for bestandig. Og det e så ondt å tænk på.
Ha hatt en del nedtura no i høst. som når vi e på Lerkendal, og æ sjer auvanj te gutanj skin. Geir Ove ha vårre med å hanj ha svart så godt hanj ha koinna på spørsmål. Og gutanj ha hatt fine opplevelsa. Men for mæ som mamma, e det steintøft. Det e så ondt å tænk på at onganj min ska væks opp utn pappan sin. Det e så meiningsløst urættfærdig. Å det e faktisk sånn at æ må sei det te mæ sjøl atn Ståle ailder kjæm att innimellom. For det e frøktelig vanskelig å forstå derre der. Og da når du e en gut på 9 år, så e det slett ikke ænkelt. Erik kain sei det einno, at hanj pappa kjæm heim en dag sjø. Hoff...det e så fælt.!
Fredan va vi på fotballavsluttning. Det e å en sånn dag vi savne Ståle ekstra my. Æ e litt usekker på kålles gutanj tænke, for æ e litt forsektig med å spør om dæm tænke my på pappan sånne daga. Redd æ gjær ondt vær. Men æ tænke mett sjølsagt. Veit kårr stolt hanj Ståle ha komme te å vårre tån Erik når sto oppå scenen å tok i mot premin sin. Erik vainnj snackskorga , og da veit æ ein te som ha komme te å vårte storfornægd over at det va snavvel og itj frukt oppi korg. Sånne små teng som sætt i gang tankanj. Og som ingen skjønne æ tænke på når vi sett oppi halln atme foilt tå folk. For det vises jo itj...
21. mars 2015
Det e vår....Vi ha hatt nå kjæmpefine daga, og det gjær så godt å kjenn at sola varme igjæn.
Æ ha itj skrevve sia oktober, og my ha skjedd på dein tida. Æ bli skræmt over kårr fort tida går som gång. Dein fær på en måte fra mæ.
For å skriv litt om tida som ha vårre, så vilj æ nævn jula. Vi ha ei fin jul, men sjølsagt e sånne høgtide vond. Det einaste målet mett va at onganj skoill ha en fin kveld og ei fin jul. Geir Ove va her sammen med oss, det va det onganj som ønska. Vi tøkt det va litt tidlig å feir jul i lag, men når onganj ønska det, så vart det sånn. På ainner sida, så syns æ det va godt at dæm villa ha Geir Ove her. Det sei jo litt. Ellen, Svein, mamma og farmor va her å, og vi kosa oss med rebb og ha en fin kveld tross ailt.
Vi va på kjerkgårn på julaft`n, for å teinn lys ten Ståle. Erik ha itj nå løst te det, æ husse på atn sa: Mamma, koffår må vi på grava akkurat i dag, i dag ska vi no værra gla.....Da bestæmt æ mæ for at vi fær på kjerkgårn lillejulaft`n i stan vi. Erik har jo rætt. Dæm trøng itj å vei på julaft`n. Det e ondt å tænk på at pappan legg der. Det skoilla itj ha vårre sånn.
Livet går brutalt videre...æ kjæm mæ videre æ å, og for nåinn e det kanskje uforståelig at det går an. Vilj tru at mang tænke at det e rart at det går an å kom sæ så fort ætte nå sånt. Men sainnhet`n e velj det at æ ha itj komme mæ så fort. Æ ha lært mæ å levva med det. Det å bærra på en stor sorg ha vårre en del tå livet mett i mang år, æ veit itj kålles det e utn. Åsså lære manj sæ nå strofa som en sei gång ætte gång ætte gång...Helst at det går bra med oss, sånn at æ slæpp å snakk om det. Æ ønske itj det! Æ syns fortsatt det e altfor tøft! Kjenne det som en stor klomp i mangaj, som e så ond at det fins itj ord. Æ kjenne på savn, sjer for mæ Ståle mang gång om dan. Kvar einaste dag....Men skuve det bort, tørs itj å kjenn så my på det. Det bæste e jo å oinngå det som e ondt. Der og da...Men det hope sæ opp innimellom. Og da må det ut. Å da e det Geir Ove som sjer at det e nå, æ sei jo ingen teng. Men bli still og sett å sjer tomt ut i rommet, og kain begynn å skrik tå ingen teng. Da e det godt å ha ein som kjæm å helj roint mæ og sei, e det en sånn dag i dag? Helj roint mæ hardt og får ætte ei stoinnj nå ord tu mæ. Å bli gla for det, gla for at æ sætt ord på ka æ føle og gla for å få låv te å værra der for mæ. Einnj at æ skoill værra så heldig å møt ein som e sånn....einnj vest æ ha vårre alein om ailt det her, æ tørs itj å tænk på det en gång!
Rætt som det e så sjer æ får mæ Ståle nårn låg opp i kista, og det e så fælt! Kjæm som kasta på mæ, og æ bli helt kroppsklein tå det. Æ ha itj sagt det t Geir Ove før, men ein kveld vart det så æ sa det. Å det va så godt å få sagt det! Å da bli æ møtt med foill forståels og ein som lytte. Og som igjæn bli letta og gla over at æ sei ka æ tænke! Tru itj nåinnj forstår kårr my hjælp æ ha fått tå Geir Ove. Helt fantastisk at det går an.
Tænke å på det å kom hit på Ness, det e sainnele itj bære bære. Tre onga, som kræve sett. På både godt og ondt! Bære måten hanj Geir Ove takle dæm på e så imponeranjes. Så rolig og fornuftig når æ hisse mæ opp å bli irritert. Og onganj bli rolig og hørre på ka hanj sei! Te og begynn med så kjent æ jo litt nederlag over at æ itj skoill klar det, for æ e jo værdensmester da tru æ, men det ha æ fåinnj ut at æ slett itj e i forhold te onganj min. Æ trøng nåinnj som kain kom å sei at no må du ro ned litt. Og minnj mæ på at æ må sjærp mæ å. For onganj her i huset e no som nå ængla vest en bære snakke rolig og fint te dæm. Men..nårn sjøl e klar, søv lite, har en dryg og ond nakka, så e det drygt og slitsomt med onga som krangle og ska test litt greinsa. Æ søv no mæsta itj, for da tænkes det så gæle. Bli så frøktelig klar tå mæ sjøl. Legga våken i 4 tim førn såvne, e itj bra det vettu. Det e tøft å værra minnesj, og som samtidig vilj at ailt ska værra så gæle bra. Og som samtidig har så høge forventninga tå sæ sjøl. Kain itj værra bra det. Føle mæ så gæle trøtt og klar aillvei. E itj normalt å værra dødstrøtt fra kl fæm om ættemedan, og såvn på sofan tvært onganj ha lagt sæ. Håpe det bli litt likar ættekvart no. Ha vårre sånne perioda før å, og dæm går da over.
Men på tross tå at æ føle mæ sånn, så må æ sei vi ha komme lagt her i huset med tanke på det vi ha vårre igjænnom. Det e værtfaill stor forskjæll på onganj, og my tå dein æren ska Geir Ove ha. Dæm ha vårte kjæmpegla i hanj, og like ikke at hanj har arbeidhælg elj itj e heim her. Ailt e så my likar når hanj e her sei dæm. Å det e så godt. Og Geir Ove sei oft atn føle sæ heldig som ha komme sæ hit på Ness.
Æ tænke på vest æ ha fulgt hauvet mett dein gången æ møtt Geir Ove, så ha det nok itj vårre son som no. Æ sjer for mæ ei foillstendig utslette mor, og tre stk onga som ha stræva te gangs og som ikke ha hatt det bra! så løkka e no at æ stola på magafølelsen min, og fulgt hjerte mett.
Det e klart det vilj værra stoinne og daga der det riv og slit inni både mæ og onganj. For uansett kæm æ har som kjærest så kjæm ailder Ståle tebake, og onganj vilj bestandig værra farlaus. Og det e no så ondt som det bære går an. Dæm daganj må vi bære ta med oss, for vi har itj nå valg! Men vi kain bruk dæm te nå som e bra å. Tænk litt annerledes på teng, prøv å snu på det så det bli te nåkka bra! Æ arbeide my med det, men æ prøve. Det e så vektig i et forhold at en ikke går å irritere sæ over småteng, å det gjær æ faktisk ikke æ no. Å det e så godt å slæpp å kjenn på det. Det e klart vi kain ha nå diskusjona her i huset å, men det sjer æ på som helt normalt.. En kain itj værra enig i ailt, sånn e det no bære. Men da mån no bære ta en prat om det, og bli færdig med det. Så lætt småteng værra småteng, det betyr ingen teng! Og vi e aill forskjellig og ha våkse opp på forskjellige måta. Det handle velj om å respekter kvarainner for dein en e. Og bruk det te nå positivt! Å æ for min del arbeide litt med at teng bli itj nødvendigvis ailvei som æ forveinte og som æ ha sjitt for mæ.... En lære så læng en levve ha æ hørt! Å æ e værtfaill sekker på at æ ska gjerra ailt for at vi ska få det bæst mulig. Og vi har det kjæmpebra! Og det e så godt🙂 Føle mæ heldig tross ailt! Og æ nyte det <3
Sjer det e nåinn som ha kommentert at det æ ha skrevve skoilla komme ut i bokform, herlighet!! Det va kjæmpeartig å hør værtfaill. Kanskje nåinnj ha fåinne litt trøst i det å?! Vi får sjå...
Brødsmula e helt greit her i huset <3
Brødsmula e helt greit her i huset <3
Så er det dette med tida igjen. Hvor blir den av? Hvorfor går den så fort? Jeg føler den går i fra meg og det synes jeg er så fryktelig trist! Det er så mye jeg skulle ha gjort. Hver kveld etter at barna har lagt seg er jeg enig med meg selv om at i morgen skal jeg prøve å finne på noe sammen med dem. Noe de har lyst til. Jeg har så lyst til å være en slik mamma, en mamma som har overskudd og som har tid til å finne på ting sammen med barna. Jeg ser daglig bilder i sosiale medier der folk gjør så mye koslig sammen. Og da ser jeg bilder av ting som jegogså gjør sammen med mine barn. Men likevel føler jeg ikke at det jeg gjør er nok. Jeg lurer på hvorfor det er sånn?? Er det fordi mine 3 barn ikke har en pappa? De har jo Geir Ove, 'men han er jo ikke ordentlig pappan. Føler litt på at jeg må være både mamma og litt pappa på en måte. Og nå når det har kommet ei lita ei som etterhvert kan si pappa, så må jeg innrømme at jeg er spent. Vi prøver jo hele tida å ta hensyn til de tre største. De fortjener kun det beste, og jeg er så redd for å såre dem. Lykken er at de elsker den lille søstra si. Og det har ikke gått en dag de ikke har holdt i henne! Og det er godt, det betyr alt, De er noen flotte barn, jeg tror jeg tørr å skrive det uten at det skal virke som skryt.For et par dager siden kom Ingvild å var lei seg. Lei seg fordi hun ikke har en pappa. Hun husker ikke pappan sin og det tror jeg er vondt for henne. Hun var også lei seg fordi folk aldri spurte henne om hun hadde en pappa. Jeg sa at du har en pappa, men han er ikke sammen med oss. Hun gråt så sårt og det gjør så vondt!! Føler jeg ikke strekker til....Vanskelig å finne ord som trøster. Det hadde vært så godt å føle at man er til hjelp og at det man gjør er bra nok.
Det har vært en tøff høst. Jeg er overlykkelig for at jeg er hjemme i permisjon. Hadde vært lite på arbeid om jeg ikke har hatt permisjon. Det har vært mye sykdom blant barna. Ørebetennelser, halsbetennelser, hoste, farrang osv. Det ene har overlappet det andre. Jeg har gått flere netter uten søvn og det går jo utover en kropp som ikke er som den skal i utgangspunktet. Det blir en veldig vond sirkel og det er svært vanskelig å komme på rett vei igjen. En klarer aldri å hente seg inn!! Dette med sykdom klarer jeg på en måte å komme meg igjennom, men det som er det værste er når barna ikke har det bra. Da tenker jeg ikke på sykdom, 'men på en hverdag som ikke er god. Når jeg skriver om at barna ikke har det bra, så er jeg overhode ikke ut etter å skylde på noen eller å ta noen for noe. Jeg er så redd for at noen skal føle det slik,men det er værtfall ikke det jeg er ute etter. Jeg skriver fordi jeg må få ut litt fortvilelse. Jeg er slett ikke god på å snakke om det som er så vondt! Det er vondt når et barn er fortvila, lei seg og sier det ikke skjønner hvorfor livet ble som det ble!!! Det er vondt når barnet ikke får såve pga tanker som er vonde. Det er tøft å være mamma når barna ikke har det bra på skolen. Heldigvis har skolen prøvd mye nå i høst og jeg føler ting er litt bedre nå. Men det er så mye som spiller inn i et barns hverdag. Og værtfaill når de barer på en stor sorg itillegg!Savnet blir ikke mindre med tiden.... Og et ønske om å ha en pappa i livet blir bare større og større.Heldigvis har Erik tatt mot til seg å spurt om han får stå litt i mål på fotball. Siden Ståle var en veldig god keeper, så har Erik alltid drømt om å stå i mål. Og trenerne sa at det var klart han kunne få prøve det. Det var en lykkelig gutt som kom hjem!!Han skulle så gjerne ha vist pappan sin hva han har lært seg. Jeg er glad Erik har blitt litt tøffere, og at han selv tørr å spørre om noe han lenge har hatt lyst til. Erik kan nok virke som en tøffing! Stor og sterk ,og tar ofte stor plass. Men det er en gutt som ikke er så tøff. Han er veldig følsom, blir fort lei seg, og bekymrer seg mye over livet. Jeg er så lei meg for at han skal ha det sånn. Livet skal være ganske så bekymringsløst når du er 11 år. En kveld så vi et program på tvn om fattige barn. Da nektet han å gå å legge seg før vi hadde blitt Plan Faddre. Et slikt program er nok til at han ikke får såve. Så da ble vi faddre. Jeg tror Erik kommer styrket ut av dette her til slutt!! Jeg kunne ha skrevet så mye mer om hvordan han har det, men jeg gjør ikke det. Er så redd for at jeg er for åpen også..... Vi føler mer og mer på at vi bor litt midt i mellom. Det er flere barn her på Ness, men en kan jo ikke forvente at alle leker med alle. Barna er så forskjellige og har forskjellige interesser. Her er det også Erik som faller litt utenfor. Venner er kanskje viktigere enn før, og gleden over at noen ringer å vil komme er stor. Jeg som er vokst opp i et boligfelt der vi alltid hadde noen savner dette veldig. Og jeg har et ønske om at barna mine skal vokse opp sånn også. Er ikke den ene du bruker å være sammen med hjemme, så er det ikke så mange å ta av. Og vi hadde spart oss mye kjøring om vi hadde bodd mer sentralt. Jeg tror barna hadde hatt en annen hverdag. Nå vet jeg at det er veldig mange som har vokst opp på små plasser og aldri ville vært det foruten. 'Men ikke alle er like, og sånn vil det alltid være. Jeg er så glad i huset vårt, men kanskje må vi begynne å tenke annerledes!! Men... det er selvsagt veldig vanskelig det også!! Det er ikke bare å flytte heller!!! Huset som Ståle var så stolt av! Plassen vi var så glad i og kry av å ha!! Det er ikke bare å dra herifra! Men om hverdagen blir lettere så er det jo verdt det. 'Men det vet vi jo ikke før vi har prøvd. Og tørs vi å prøve?!? Ååå.... noen ganger tror jeg jeg er i ferd med å bli gal!! Det er så mye å tenke på og bekymre seg over. Jeg blir bare mer og mer redd for barna også. Og det er så fælt!! Så redd til ingen nytte. Jeg tenker alltid det værste, og det et så vondt!!! Jeg blir så sliten av det. Enda jeg vet så godt at det ikke er noe vits i å gå å være redd. Men nå når alle mine tanker er skrevt ned, så føler jeg meg litt bedre. Jeg er så vanvittig dårlig på å snakke om mine følelser. Jeg liker det rett og slett ikke. Men hode er så fult av mye rart! Jeg tror jeg gleder meg til å begynne på arbeid på mars. Få tankene over på noe annet. Jeg blir urolig og stresset av å være hjemme. Jeg har ikke godt av det tror jeg. Men etter så lang tid borte fra arbeid og lite kontakt med andre mennesker merker jeg at jeg gruver meg til å møte folk. Jeg har fått for meg at folk ser sånn og sånn på meg. Bare en tur på butikken er faktisk ganske slitsomt.Jeg må bli litt tøffere jeg også. Få litt mer tro på meg selv og at jeg faktisk er en ganske okey person. Og at jeg egentlig er ei okey mamma. Dessuten har jeg ingen grunn til å klage. Verden et full av mennesker som har det så mye værre enn meg!! Jeg har 4 friske barn, familie og venner rundt meg, og en kjæreste som er glad i meg❤️ Og jula.... Førjulstida er tøff.... Det vil den kanskje alltid være. Men jeg prøver så godt jeg kan. Det blir helt sikkert jul i år også🎅🏻
26. februar 2017
Det er stille i huset enda. Jeg klarer ikke å få såve. Såvner av utmattelse hver kveld på sofan. Men våkner så tidlig. Våkner av at jeg har vondt magen som om jeg er redd for noe. Det er så vondt!! Det begynner å bli lysere ute nå, og det gleder meg. Mørketida er vanskelig, selv om jeg er glad i mørket på kveldene. Det er så koslig med tente lys. Men uansett er lyset ute bedre. likevel føler jeg at mye er trasig. Jeg skulle ha hatt det så bra, men jeg har ikke det inni meg. Jeg er stressa og tenker på alt hele tida. Det er søndag i dag. Siste dag i vinterferien. Ingvild og Daniel har ligget inne hele uken med feber. Jeg synes så fryktelig synd i dem. Daniel hadde skarlagensfeber for en liten måned siden. Og forrige uke fikk vi beskjed om at kyssesyken hadde blusset opp igjen for 3 gang!!! Ikke rart gutten har vært sliten og utilpass. Og nå en uke med influensa. Det har vært noen tøffe dager. Og siitte inne å se på at snøen endelig kom har vært drygt!! Stakkars barn!! Erik har heldigvis fått noen fine dager. Ei natt på hytta med Geir Ove. Og to netter på Øra til bestemor og Jarle. Han trives så godt på Øra. Bare det å få gå en tur alene og møte de på samme alder. Han synes det er kjempestas og maser ofte om å få flytte på Øra. Han nærmer seg 12 år og jeg må nok desverre innse at jeg ikke er den viktigste i livet hans lenger. Jeg liker ikke tanken på det, men slik er det vel. Og jeg må bare prøve å gi slipp. Erik har noen veldig tøffe dager innimellom. De dagene er tøffe og vanskelig for meg å takle. En går på en måte å forventer at ting skal føles bedre etter 4 år, men det er skikkelig vanskelig nå også. Det er så vondt å gå med en klomp i magen hele tida. Det er så vondt å gå å bekymre seg. Jeg slapper aldri av. Det sliter meg fullstendig ut!! Og det går selvsagt utover de jeg bor sammen med. Men hadde barna bare vært friske, hadde de bare dratt på skolen med glede. Hadde de bare hatt det fint, så hadde jeg hatt det bedre også. Jeg begynner på arbeid om to dager. Jeg gruver meg veldig fordi barna har det sånn som de har det. Det hadde vært så ubeskrivelig godt å få slippet å bekymre seg så mye. Men jeg vet jo godt at det ikke er noen vits i å gå å tenke det værste. Det er meg selv det går utover. Jeg tror om jeg hele tiden kan være på vakt og være i forkant, så kan jeg forhindre at tragiske ting sjer. Det er alvorlig sykdom og ulykker jeg er mest redd for. Jeg bruker vanvittig mye tid på å google. Og det er IKKE lurt. Jeg blir jo livredd!!! Noen dager har jeg det litt bedre. Det er så godt. Skulle ønske jeg hadde det slik bestandig. Men jeg tror også at jeg får det bedre når jeg begynner på arbeid. Jeg er så glad i arbeidet mitt. Bare fine, flotte mennesker der. Jeg tror også det å få tankene over på noe annet er sundt. Og jeg vet jeg gruver meg unødvendig og at det kommer til å gå mye bedre enn jeg tror!
10.mars 2017
Det har vært noen jævlige dager!!! Rett og slett en av de værste ukene i livet mitt. Og det sier kanskje litt! Mandag for 1,5 uke siden var jeg i byn til øyenlegen med de tre største. Mamma var med. På turen til byn sier jeg at jeg er så rar i hodet. Det startet så smått fredagen før, men ble gradvis værre. Jeg klarte å baske meg gjennom dagen i byen. Men om kvelden ble det enda værre. Og jeg som skulle på min første arbeidsdag dagen etter etter et år hjemme! Det kunne ikke ha passet dårligere. Men jeg baska meg i vei på arbeid. Hodepinen ble værre utover dagen og jeg tok flere tabletter. Samtidig begynte jeg å bli litt redd for at noe var galt. Tablettene hjalp overhode ikke. Og jeg lengtet etter å få komme hjem. Det ble værre og værre, og jeg reddere og reddere. Jeg måtte si fra om at jeg ikke klarte å komme på jobb de neste to dagene. Jeg googlet og ble ganske sikker på hva som var galt. Jeg ble livredd! Så redd at jeg ble kvalm og ikke klarte å spise. Jeg kontaktet legen og prøvde en annen type smertestillende, men heller ikke det virket. Jeg ble enda reddere og Geir O måtte være hjemme fra arbeid for å ta seg av barna. Ingvild fikk være hos mamma hele helga. Torsdagen er jeg så redd. Ser for meg scener der jeg er på sykhuset og får beskjed om at jeg har kreft. Hva vil skje med barna hvis det er det jeg har?? Ser også for meg begravelsen. Dette er fælt!! Jeg skremmer meg selv noe vanvittig! Og det er så vondt, at jeg finner ikke ord!! Når jeg har slike tanker hjelper det ikke hva andre sier. Ofte deler jeg ikke disse tankene fordi jeg forstår at det høres latterlig ut for andre. Men for meg er det reelt. Da blir jeg gående alene å tenke og det er jo ikke bra! At jeg skulle klare en dag på arbeid, er jo helt forfærdelig det også. Det er flaut, jeg skjemmes! Jeg grudde meg jo litt, men var veldig innstilt på at det skulle gå bra. Og jeg så faktisk frem til å få tankene over på noe annet. Slik ble det ikke. Mandagen, altså over en uke med hodepine, så drar jeg til legen. Forteller om min frykt og det blir tatt noen tester og blodprøver. Jeg prøver nok en gang andre tabletter i håp om at de skal hjelpe litt. Kvelden før trodde jeg at jeg skulle død. Jeg hadde så vondt, at jeg var redd jeg aldri skulle våkne. Legen tror det er spenningshodepine. Noe som kan komme etter lang tid med bekymringer, angst og tanker. Noe jeg også synes høres logisk ut. Men likevel må jeg få tatt et bilde av hode mitt for å tro på dette. Siden dette er en type hodepine jeg aldri før har opplevd, så skremmer det meg!! Utover mandagen føler jeg at hode blir litt bedre. Og jeg ser et lite håp. Tirsdagen er det ikke bra igjen. Og jeg blir redd! Det er vanskelig å gå å være så redd når en har 4 barn. Jeg vil jo ikke skremme dem. De er jo livredde for meg! Men jeg tar meg sammen å prøver så godt jeg kan. Selv om jeg er fullstendig utslitt og har veldig vondt. Pluselig kan jeg få et sug i magen. Det er når jeg kommer på at jeg etterhvert skal på MR og få svar på blodprøvene. Jeg er så redd svaret! Jeg har funnet ut at jeg gjør noe med kjeven min. Ikke bare når jeg såver, men hele tida. Og utpå ettermiddagen kjennes det ut som jeg har tygget 30 pakker hubbabubba. Og jeg får veldig vondt jeven og tinnengene. Kanskje jeg er så anspent at jeg biter sammen på en måte? Og at det gir hodepinen?? Ene handa mi har også vært nummen, og det prikker i den. Kanskje alt skriver seg fra nakken? Det blir bare spekulasjoner, men det er jo slik jeg holder på. Jeg må værtfall få tatt MR, så jeg kan prøve å slappe av for det værste. Jeg velger å skrive dette fordi det hjelper meg, og kanskje er det flere der ute som har det på samme viset?? Alt dette med hode kommer sikkert på grunn av alt som har vært de siste årene. Jeg har vel kanskje ikke tenkt så mye på meg selv. Det er barna jeg har brukt all min tid på. Og andre ting som jeg ikke bryr meg om å nevne. Ting som har slukt alt av min energi og som har gjort at jeg ikke har fått såve. Ting jeg aldri kommer til å forstå, men som jeg bare må godta. Ting som har vært veldig slitsomt og som er fortsatt veldig uforståelig for meg. Summen av alt har vel satt sine spor nå. Jeg må vel bare innse at jeg ikke klarer alt selv. Innse at kroppen faktisk har prøvd å si fra til meg. Og ta hintet!! Det tenker jeg å gjøre. For ingen tjener på at jeg skal gi pass værtfall. Jeg må prøve å se framover, og ta et skikkelig tak nå! Det er helt sikkert god hjelp å få! J
Torsdag forrige uke, altså 16 mars hadde jeg time til MR. Ida haddr fått vaksine dagen før, så hun hadde nesten ikke sovet den natta. Hun hadde feber og vondt. Jeg tror jeg sov i to timer. Jeg grudde meg noe voldsomt til å kjøre helt til Trondheim. Grusomt å kjøre bil når man er så trett. Så får jeg melding fra Bente, nabon ,om jeg ønsket at hun skulle være med. Som regel sier jeg nei når folk tilbyr seg. Det er mest fordi jeg vet at folk har nok med seg selv. Og at d gir meg litt dårlig samvittighet. Men jeg sa ja!! Og det var jeg bra glad for. Så trivelig å snakke og få tankene over på noe annet. Hodet har vært ganske bra i flere dager, men den torsdagen var det pån igjen. Sikkert fordi jeg grudde meg så voldsomt. Jeg kom inn fort og det gikk greit. Selv om det er ubehagelig å ligge inni trommelsen. Og det eneste jeg tenkte på var at de hadde funnet noe galt. Utover helgen ble hodet værre igjen, og jeg ble nesten helt sikker på at noe er galt!! En måned har jeg hatt det sånn, uten at noen tabletter har vært til hjelp. En blir nesten gal!! Jeg våknet om natta av at svetten rant og at jeg hadde store smerter. Jeg var kvalm av redsel. Fy flate så fælt jeg hadde det. Jeg skrev melding til fastlegen om at han måtte skrive ei melding når resultatet av MR var kommet uansett resultat. Hadde han ringt hadde jeg i løpet av noen sekunder blitt livredd. Og det maktet jeg ikke!!!! Den uken med venting har vært så ille. Veldig vondt i hodet og veldig redd. HELDIGVIS!! Fikk jeg melding onsdagen etter om at alt var normalt!! Jeg hadde lyst til å gråte av lettelse. Likevel kommer jeg innpå sporet av at de kanskje har oversett noe. Værtfall når dagen etter gir meg voldsomme smerter igjen. Noe må gjøre at jeg har så vondt!! Men jeg må velge å tro på legene. Jeg må få hjelp, jeg kan ikke ha det slik som dette. En blir gal. Jeg har 4 barn som trenger meg. Det største probleme mitt er å slappe av. Det kan jeg faktisk ikke. Om jeg setter meg i sofan å ser på Monsen på tur, jobber hodet på spreng uansett. Da blir jeg stressa av alt jeg skulle ha gjort. Og det er bestandig noe å gjøre. Hadde jeg bare klart å koble av ei lita stund. I dag var jeg hos fysioterapeaut. Han var ikke imponert over nakken min. Hadde med MR resultat av den, og det viser jo alt fra prolaps til aldersslitasje. Også er alt så stramt og stivt. Som igjen fører til at noe ligger i klem. Han har tro på at det kan bli bedre med tiden, men at det vil ta lang tid. Jeg må bare holde ut og ikke tro jeg skal bli bra etter to runder. Jeg må også trene styrke, slik at jeg får bygget opp litt! Så jeg krysser fingrene for at jeg etterhvert blir bedre. Håper på en fin vår, slik at jeg kan gå noen fine turer i fjellet. Det er jo medisin i seg selv!! For min del er det litt nedtur at jeg skulle få det sånn! Jeg synes selv jeg har klart meg ganske bra selv om det har vært og fortsatt er beintøffe dager. Men at kroppen kan si fra på en sånn måte og gi så voldsomme smerter har jeg aldri trodd!! Jeg må værtfall ta dette på alvor.
8.juni 2017
Den siste tida har gått med til behandlinger. 3 dager i uken har jeg vært til fysioterapeut. Innimellom til fotsoneterapaut. Også har jeg fått noen å snakke med. Siden jeg er så ekstremt dårlig til å snakke om meg og mibe vonde følelser, så har nok ting hopet seg opp til gangs. Så å få tømt hode litt tror jeg gjør godt. Damen jeg snakker med lurte på hvorfor jeg holder igjen. Blir litt imponert jeg da. Siden hun ikke kjenner meg. Så jeg prøvde å være så åpen jeg bare kan, men jeg er så livredd for å bryte sammen. Det er så vondt å snakke om at Ståle er død, det er så ubeskrivelig vondt. Og da er det jo best for meg å ikke gjøre det. Men å gå å holde ting for seg selv, late som ting er bedre enn de er, er slitsomt!! Det er veldig slitsomt å være noen andre enn den man faktisk er. Og over tid blir man syk rett og slett. Kroppen sier i fra at nok er nok. Og det er jo veldig bra, men det gjør så umenneskelig vondt!! Det tok ei god stund før jeg forsto at det var det som plaget meg. Jeg har trodd at jeg har hatt så god kontroll på sorgen. Det hadde jeg vel til og begynne med, men da måtte jeg jo stå oppreist for 3 barn. Det var en skikkelig nedtur for meg å innse at jeg ikke klarte alt dette alene. Jeg måtte faktisk gå til legen å be om hjelp. De jeg bor sammen med har vært en lidende part på grunn av meg. Og det er vondt! Det å føle at en ikke klarer å stille opp for barna sine er tøft. Jeg kunne ha brukt Geir Ove mye mer, men det føles ikke helt rett. Og barna er så avhengige av meg. Det var en nedtur å ikke klare å være på arbeid også. Jeg har vært sykmeldt av og på lenge, så det føltes ikke greit. Jeg har følt med udugelig og det har ført til at jeg helst ikke tørr å møte folk fra arbeid. Jeg er redd for hva de tenker om meg. Føler meh veldig usikker på meg selv. Men nå når jeg haddr så fysisk vondt også, så var jeg ikke i stand til å være på arbeid. Jeg klarte knapt å dusje meg når jeg hadde det på det værste. Lykken nå har vært at Geir Ove har hatt pappaperm. Uten han hadde jeg ikke klart å få hverdagen til å gå rundt. Kroppen min er full av fortvilelse, frustrasjon og bekymringer. Dette har flrtvtil voldsomme smerter. Ofte har jeg hatt så vondt i kjeve og hode at jeg nesten ikke har klart å tygge normalt. For ca 1,5 mnd siden startet jeg også på en diett der man starter å rense kroppen på en måte. Jeg valgte dette i et desperat forsøk på å få bukt med alle smertene fordi flere bekjente hadde fått et bedre liv etter på. Kuttet ut sukker og salt. Og spiser ren, sunn mat! Litt usikker på om jeg er blitt bedre av selve dietten, siden jeg har vært hos fysioterapaut og prøver nye medisiner. Vanskelig å vite hva som har gjort meg litt bedre. Typisk at en skal prøve alt samtidig. Men det viktigste er ho at jeg har det litt bedre. Jeg tåler veldig lite før jeg får vondt i hodet. Nå lite ekstra gjør meg stressa også er jeg i gang. Men det er langt i fra på det nivået det var til å begynne med. 27.mai reiste vi til Mallorca!!! Tenk det!! At jeg skulle klare det haddr jeg aldri trodd for 3 måneder siden. Men du verden som det har kostet det også. Mye tenking og spekulasjoner. Og ikke minst tanker om hva som kunne gå galt. Jeg er jo livredd for å fly også! Men dette gjorde jeg for barna mine! Jeg viste hvor høyt det sto på ønskelista. Jeg er stolt over at jeg klarte det!! Det var noen tøffe dager før jeg ble litt kjent ned plassen. Og jeg kosa meh faktisk! Drakk til og med to glass med malibu og ananasjuice!! Det haddr jeg aldri trodd!! Det skal sies at vi hadde med ei bestemor som hjalp oss!! Det var gull verdt. Nå kjenner jeg på at jeg skulle kanskje ikke ha vært i syden siden jeg er sykmeldt. Dårlig samvittighet har jeg. Er det rart jeg blir sliten??
Barna har sine utfordringer fortsatt! Synes vel ting går litt bedre. Men det har vært ofte at Erik ikke har hatt fine skoledager! Dager han har vært lei seg og ikke har fått være med i leik. Såra for kommentarer som ikke er fine. Og da er det vondt å være mamma! Erik har hatt det beintøft, og det et det desværre mange som ikke forstår. Heldigvis har det vært en fin periode nå!! Måtte det bare vare. Det sliter så voldsomt når barna har det vondt!!
Jeg krysser alt jeg har for en fin og rolig sommer med de jeg er glad i!! Og ille minst krysser jeg alt jeg har for at formen blir så bra at jeg kan starte på arbeid til høsten!!
|
|
 |
|
|
|